Krigens sanne mareritt

Uten skjebne (Fateless) – Ungarn/Tyskland/Storbritannia 2007. Regi: Lajos Koltai. Med: Marcell Nagy, Béla Dóra, Bálint Péntek og Daniel Craig.

Aldersgrense: 11 år.

Grusomhetene trenger ikke alltid å bli skildret så voldsomt detaljert. Et sant mareritt kan også fortelles med følelser og innsikt. Regissør Lajos Koltai setter en stemning fra livet i konsentrasjonsleiren som gjør veldig inntrykk.

Her er det en person som står i fokus, og i tillegg er det veldig effektfullt med en minimal fargebruk.

I dette meningsløse, groteske og grå miljøet møter vi en ung og oppvakt gutt. Gjennom 14 år gamle Gyuri Köves greier regissøren å formidle noe av den ubeskrivelige lidelsen det må ha vært å være jøde under 2. verdenskrig. For de som havnet i en arbeidsleir eller en konsentrasjonsleir var døden ofte en kjærkommen erstatning til de smertene som nazistene påførte dem.

Dette er en filmatisering av den selvbiografisk romanen til Nobelprisvinneren Imre Kertész. Hans roman «Sorstalanság» ble utgitt på norsk i 2002 under tittelen «Uten skjebne». Som film er denne rystende fortellingen lagt opp som bruddstykker av en ungdomstid som endte opp i forfølgelse og et liv i konsentrasjonsleir.

Vi følger Gyuri gjennom flere av krigsårene – fra hans far og han selv blir sendt til hver sin arbeidsleir, til han selv reiser tilbake til Budapest etter krigens slutt.

I tillegg til fysisk smerte kommer den psykiske lidelsen godt frem på de to timene filmen varer. Utmattelsen er ulidelig, men også intens sult og tørst får en egen mening gjennom filmatiseringen av Gyuris opplevelser.

Allikevel er det ikke grusomhetene alene man kommer til å huske fra denne viktige filmen. Mye av det humane nettverket som oppstår i ekstreme situasjoner er forbilledlig fortalt. Inhumane handlinger gjør tenåringen bare mer bevist på sitt forhold til eget liv. Selve historien jobber også i en annen retning enn andre beretninger fra konsentrasjonsleirene. Her blir den jødiske tilknytningen satt litt i bakgrunnen og tilhørighet i leiren går i all hovedsak på stedstilhørighet. Følelsene av å ha overlevd disse voldsomme lidelsene er også litt blandet, tatt i betraktning den mottakelse vår venn får ved hjemkomsten.

Boken og filmen blir uansett et fint bidrag til en historie det er viktig å holde liv i. Ettertiden har bare godt av Koltais versjon av Imre Kertész fortelling.