Koselig med traktor

Trivelig, men litt ufokusert gjensyn med Gråtass og vennene hans.

Publisert

Gråtass får en ny venn - Norge 2011. Regi: Trond Jacobsen. Med: Tor-Geir Sundal, Ole-Kristian Lima, Tiril Heide-Steen, Dan Robert Thorsen, Joachim Berg, Nils Ole Oftebro

Aldersgrense: Tillatt for alle

(SIDE2): Ferguson-traktoren Gråtass var hovedperson i flere barne-tv-serier, før han nådde norske kinolerreter i 2004 med spillefilmen ”Hemmeligheten på gården”. Det er naturligvis den samme muntre gården i Østfold vi skal tilbake til i kinofilmen ”Gråtass får en ny venn”, hvor den levende traktoren stadig bor og arbeider med vennene Gamlefar, Goggen og Grynet.

Denne gang ønsker Gråtass seg en kamerat som også er maskin, og setter Goggen på sporet av noen tegninger til oppfinnelser som onkelen Georg har etterlatt – deriblant et robotfugleskremsel.

LES ALLE SIDE2s FILMANMELDELSER HER

Når Skremme plutselig tråkker sine første mekaniske skritt, blir han imidlertid vel så mye Goggens som Gråtass sin nye bestevenn – og ikke lenge etter føler sistnevnte seg både glemt og sjalu.

Produksjonsselskapet Fantasifabrikken og regissør Trond Jacobsen har skapt et svært sympatisk fiksjonsunivers for de aller minste, selv om man vel kan innvende at både politibilen Pelle og redningsskøyta Elias lever i hakket mer helstøpte og fantasifulle miljøer. Om man skal sammenligne helnorske film- og tv-konsepter i denne sjangeren.

Skuespillerstilen her minner mest om lokalrevy, men det er neppe negativt for målgruppa. Selv om Gråtass’ verden muligens står i fare for å bli litt i overkant trivelig, også for dem. Godt er det i hvert fall at man har de skurkaktige skraphandlerne Hubert og Hieronemus, som står for nødvendig antagonisme så vel som filmens best fungerende humorinnslag.

Det er selvfølgelig en fin ting at det lages filmer for de aller minste, men ”Gråtass får en ny venn” sliter litt med å rettferdiggjøre sin eksistens på kinolerretet framfor tv-ruta. Historien er sjarmerende nok, men kunne ha vært mer engasjerende – også for barna – dersom den var noe mer fokusert. Stadig stykkes den opp av ulike humoristiske digresjoner som trolig vil fryde ungene, men som mest av alt virker plassert der for å hale ut spilletiden.

Samtidig blir det litt mye som skal rundes av mot slutten, med både en oppfinnerkonkurranse, en sangkonkurranse og en traktorparade det helst skal deltas i. Forvirrende blir det riktignok aldri, men vi kunne sannsynligvis investert mer følelser i utviklingen dersom manuskriptet hadde foretatt en tydeligere prioritering disse målene imellom. Da kunne dessuten Gråtass selv sluppet å delvis forsvinne ut av handlingen, hvilket han til tider gjør.

Men dette er muligens flisespikkeri fra en mann som har passert målgruppa med rundt tretti år. ”Gråtass ønsker seg en ny venn” byr på mye koselig moro for unga, og det er jo positivt at noen fortsatt forteller dem at det er gøy på landet.

SE VIDEO AV GRÅTASS