Kontroll på antirocken
«Love Will Tear Us Apart» får en ny mening med filmen «Control».
Control – Storbritannia/USA 2007. Regi: Anton Corbijn. Med: Sam Riley, Samantha Morton, Alexandra Maria Lara, Joe Anderson, James Anthony Pearson, Toby Kebbell, Craig Parkinson, Harry Treadaway, Andrew Sheridan, Robert Shelly og Richard Bremmer.
Aldersgrense: 11 år.
Er det noen som har kontroll, så må det være regissør Anton Corbijn. Tidligere har han fanget populærkulturens ikoner gjennom flotte fotografier. Etter noen musikkvideoer har han nå demonstrert at også film er et medium han mestrer.
Med sitt dokument over vokalisten Ian Curtis korte liv er det bare å bøye seg i støvet. Sjelden har vel noen laget så fine bilder på en filmrull. I tillegg er selve historien formidlet passelig melankolsk og sårt. Dette er mer en anti rockefilm og mer et portrett av et følsomt menneske. Mystikken rundt rockeren blir kanskje ikke den samme som før, men legenden vil leve i beste velgående.
Corbijn treffer også tidsånden ganske perfekt. Det er liten tvil om at det skjedde noe spesielt med musikken i Storbritannia på denne tiden, og da i Manchester spesielt.
Sort/hvit passer denne gangen uvanlig godt til mennesket Ian Curtis, bandet og musikken. En deprimert ung mann, med masse talent og utstråling, som i denne filmen sliter mer med følelser og familieliv enn poptilværelsens bakside.
Filmen går veldig enkelt frem og følger den korte, men veldig kreative, perioden Ian Curtis lagde musikkhistorie sammen med resten av Joy Division.
For de av oss som i etterkant har vokst opp med restene - New Order er bandet som oppsto etter vokalistens bortgang - er dette både en trist og fornøyelig beretning. Karakterene virker ekte og genuint gjennomført. Det er Ian Curtis det dreier seg om, men det er flott å bli kjent med anonyme Stephen Morris, en distré Bernard Albrecht og tøffingen Peter Hook.
To kvinner var nok til å sette Curtis ut av spill. En blanding av piller og psykiske lidelser gjorde sitt til at selvmord virket å være letteste vei ut av problemene.
I lys av to nylige dødsfall på den norske rockearenaen kan dette være god terapi. Dette er alt annet enn en skrikende side i en av våre tabloidaviser. Her får du roen og sorgen på samme tid og i nærmest perfekte overgivelser.
«Control» er en av de beste musikkfilmene som er laget. Ikke er den sentimental, men heller mystisk og gripende – nesten sånn som bandet på sitt beste.