Kong Harald har sett barnetoget i 80 år: Tjuvstartet som ettåring

17. mai i år er det 80 år siden kong Harald, den gang som prins, offisielt hilste barnetoget i Oslo for første gang. Siden da har han feiret nasjonaldagen på balkongen på Det kongelige slott hvert år, med unntak av i 2005, da han var sykmeldt etter en hjerteoperasjon.

Det var kong Haakon og dronning Maud som innstiftet skikken med å hilse barnetoget i hovedstaden fra Slottsbalkongen i 1906. Skikken har vært holdt i hevd alltid siden.

De eneste unntakene var i 1910, da dronning Mauds far, den engelske Kong Edward, ble begravet, krigsårene 1940–1944 og under koronapandemien i 2020 og 2021, da barnetogene ble avlyst.

Første gang barnetoget i Asker ble hilst av de kongelige var i 1946, etter initiativ fra kong Olav. Tradisjonen er blitt gjennomført hvert år med unntak av de årene dagens kronprinsfamilie ikke bodde på Skaugum på grunn av ombygging og under pandemien.

Revolusjonær handling

Den aller første markeringen av 17. mai skal ha funnet sted i Trondheim allerede i 1815, ett år etter at Grunnloven ble utformet og vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll. I 1836 feiret Stortinget 17. mai-fest for første gang, og man regner dette som innstiftelsen av nasjonaldagen.

Carl Johan, som var konge i Norge og Sverige fra 1818 til 1844, så på markeringen av 17. mai, og dermed Norges selvstendige grunnlov, som en revolusjonær handling og en provokasjon overfor Sverige. Han la ned forbud mot å feire grunnlovsdagen allerede i 1828.

Offisiell feiring fra 1833

Motstanden var stor. Det toppet seg 17. mai 1829, da den svenske stattholderen Baltzar Bogislaus von Platen satte inn både kavaleri og infanteri mot borgere og studenter som ønsket å markere 17. mai på Stortorget i Oslo. Men det var ikke mulig å stanse feiringen av Grunnloven, og fra 1833 feiret Stortinget dagen offisielt.

Carl Johans etterfølger, Kong Oscar I, hadde en helt annen tilnærming enn sin forgjenger. Han skulle også bli den første kongen som hilste fra Slottsbalkongen, riktignok ikke på 17. mai, men 26. juli 1849, da det nye slottet i Kristiania endelig sto ferdig.

Barnetog fra 1870

I 1869 skal skolestyrer Peter Qvam ha fått ideen til Norges første barnetog og organiserte tog med elever fra sin skole. Året etter, i 1870, ble det barnetog med barn fra flere skoler, og toget gikk til Slottet for første gang. Der sang man «Kongesangen» foran slottsbalkongen.

Det første barnetoget besto av bare gutter, omtrent 1200 i alt, de fleste fra Qvams skole i Christiania. Først i 1889 fikk jentene også lov til å gå i tog. Disse var elever ved fru Ragna Nielsens skole. Møllergata skole var først ut med eget musikkorps i 1902. Og i 1905 deltok rødrussen i 17. mai-toget for første gang.