Kompromissløs Dredd

Dredd. USA/Storbritannia/India 2012. Regi: Pete Travis. Med: Karl Urban, Lena Headey, Olivia Thirlby, Domhnall Gleeson, Rachel Wood, Andile Mngadi

Mange vil allerede være kjent med Judge Dredd, tegneserieantihelten som vokter, håndhever og iverksetter den strenge loven i gigantiske Mega City One.

I denne dystopiske framtidsvisjonen, som så dagens lys i den britiske tegnserieantologien 2000AD på slutten av syttitallet, bekjempes nemlig den galopperende kriminaliteten av uniformerte dommere, som i praktisk også er væpnet politi, jury og bødler. Og ingen fyller disse rollene mer kompromiss- og nådeløst enn nettopp Dredd.

Figuren ble også festet til filmlerretet i 1995, den gang gestaltet av Sylvester Stallone. Men der tegneseriene aldri har vist hvordan den innbitte dommeren ser ut under sin karakteristiske hjelm, tok det ikke mange minuttene ut i den første filmatiseringen før filmskaperne avslørte Dredds mistenkelige likhet med Rocky Balboa.

Den nye adapsjonen er imidlertid langt mer tro mot sitt trykte opphav, hvilket blant annet innebærer at man ikke ser mer av hovedrolleinnehaver Karl Urbans ansikt enn haken og munnen. Respekt.

Les alle ukens anmeldelser på www.side3.no/film/anmeldelser

Regissør Pete Travis (Vantage Point, Endgame) skal også ha kudos for ikke å ha gitt etter for de mange formodentlige formaningene om å sikre en lavere aldersgrense, men isteden laget en svært voldelig og gjennomført dyster film – også i tråd med det tegnede opphavet.

Nevnte Karl Urban passer ypperlig i tittelrollen, og Lena Headey (blant annet fra Hans Petter Molands Aberdeen) er strålende som Mama, en forhenværende gatepike som styrer byens distribusjon av et nytt dop som får tiden til å gå ekstremt sakte for brukeren.

Manuset er ved Danny Boyle-samarbeidspartneren Alex Garland – overraskende nok, siden manuset er filmens svakeste ledd. Hendelsen man først tar for å være et kort anslag, skal nemlig vise seg å bli filmens hovedhandling.

Man skal for så vidt respektere folk for å holde ting enkle, men man kommer ikke unna at flere elementer er gjort for lite ut av. Slik som at det i dette universet finnes mutanter med psykiske evner – men ikke mange av dem i filmen, samt at slo mo-dopets potensial i fortellingen neppe er fullt forløst. Selv om sistnevnte danner utgangspunkt for noen heftige 3D-sekvenser.

Når det er sagt, skal filmskaperne også ha for en ellers behersket og finstemt omgang med 3D-formatet.

Dredd kunne kledd en mer intrikat historie, men er like fullt en kledelig kompromissløs film. For lite er mer i Judge Dredds ånd enn nettopp kompromissløshet.

Les alle ukens anmeldelser på www.side3.no/film/anmeldelser