- Kommer til å krype på slutten
Honningbarna har et hardt år bak - og foran - seg, men denne uken kroner de egen suksess.
(SIDE2): - Jeg har ikke blitt stoppet på gata og spurt om signatur, men på konsertene skjer det stadig vekk, forteller Edvard Valberg i Honningbarna, men vil ikke gå med på at det er en overvekt av unge jenter som ber om et pennestrøk.
Da bryter trommis Anders Eikås inn, langt mer alvorlig:
- Jeg signerte pupper sist fredag jeg, sier han, og hentyder til bandets konsert i hjembyen Kristiansand.
- Puppene til en kompis, gliser han, og forteller at også han har en fortid som autografjeger - blant annet OnklP og Jaa9 ble foreviget.
- Men etterpå så skjønte jeg ikke helt hva jeg skulle med en papirlapp med et navn på, sier han og rister på hodet på spørsmål om han fremdeles har papirlappen.
Travelt
Side2 møtte Anders og Edvard i forbindelse med Honningbarnas debutslipp - fredag kommer skiva «La Alarmane Gå»
- Vi er et liveband, det er liveopptredenen vi er kjent for. Derfor har det å få liveopplevelsen over på plateformat vært viktig i prosessen med å lage debutskiva, sier Edvard.
Det er blant annet årsaken til at enkelte fans kanskje savner noen av låtene som allerede har gjort gjengen kjent.
- Vi vil ikke være en one trick pony, vi vil hele tiden gjøre nye ting og redefinere oss selv, sier Edvard, men påpeker at enkelte av de velkjente låtene er med.
- Fordi de er jævlig bra låter - og så trengte vi noe å fylle ut med da, flirer han. Men at bandet, som spilte sin første konsert for et års tid siden og har hatt en kometkarriere så langt, nekter for å ha hatt for dårlig tid til å fullføre albumet.
- Vi var enkelte ganger redde for at vi forhastet oss, men vi har blitt jævlig fornøyde med produktet! sier Anders, som likevel sier det har vært et tøft år og at 2011 trolig blir like hardt.
- Året ser veldig hardt ut, ja. Vi kommer til å krype når det er over, det har vært mye hard jobbing og det er det også fremover. Men det er også det feteste som har hendt oss, smiler han, mens Edvard nikker enig.
Drømmen
For det er ingen tvil om at Honningbarna lever Drømmen.
- Utgivelsen av skiva er på mange måter oppfyllelsen av drømmen. Nå gjelder det å holde det gående, drømmen er også at når det en gang går nedover, så blir vi husket, sier Anders, og Edvard supplerer:
- Vi har ikke holdt på lenge, det er en risiko for at vi kan bli et blaff og forsvinne like raskt. Men drømmen er å stå sammen med Raga og DumDum... Det hadde vært sinnssykt fett, stråler 18-åringen.
Og at DumDum Boys og Raga Rockers er blant guttas helter, er det liten tvil om. Blant annet er Raga-låta «Noen å hate» med på skiva, som en hyllest til det Edvard kaller «de noe mer polerte av gamle-pønkerne».
- Og Wannskrækk (forløperen til DumDum, red.anm.) skal jo spille på Øya i sommer, det hadde vært sinnssykt å spille med dem, gliser Edvard.
Barnslige
For tiden deler de derimot scene med Urørt-konkurrenter og kompiser i Oslo Ess. Sammen skal de spille seg over store deler av landet.
- Vi er ganske barnslige og guttete, og får vel ikke så lett vennskapsband. Men Oslo Ess kommer vi godt overens med. Vi ser på dem som litt rampete storebrødre, sier Edvard, mens Anders ser for seg at Oslo Ess-gutta nok kan bli litt lei Honningbarna i lengden.
At de sammenlignes musikalsk med de hakket eldre østlendingene, tar de derimot med stor ro.
- Jeg forstår det, vi har mange av de samme heltene og vi leter etter den samme energien, men vi har to forskjellige måter å komme fram på, sier Edvard.