Knakk sammen på «Ingen grenser»

- Tårene kunne jeg vært foruten, sier Kari til Side2.

Publisert

(SIDE2): Den andre episoden av «Ingen grenser» skapte mye tårer og frustrasjon, både for deltakerne og for seerne hjemme.

Kari Sangro Olestad (31) får en kraftig reaksjon når hun blir spurt om hun vil bytte telt. Utmattelsen etter mange dager på tur merkes godt, og til Side2 forteller Kari at hun var veldig sliten og at det nettopp er derfor hun reagerer så sterkt.

- Hadde jeg ikke vært så sliten som jeg var der hadde jeg nok reagert annerledes. For når spørsmålet kom var det kun en ting som stod i hodet på meg, og det var å få opp teltet og krype i soveposen – og få hvile. Jeg synes det generelt er vanskelig å si nei, fordi jeg liker ikke å såre noen. Så akkurat det at det også ble vanskelig på turen var ikke noe nytt, men tårene kunne jeg vært foruten, sier Kari.

Vil sove alene
Kari har cerebral parese, men det har ikke hindret henne i verken studier, jobb eller det å bli med på en 400 kilometer lang tur i villmarken. I den første episoden bestemte Kari seg for at hun ønsket å sove i telt alene, og hun er den eneste av deltakerne foruten turleder Lars Monsen som har eget telt.

Da deltakervenninne Marianne Rasmussen Kolvik (27), som er døv, spør Kari om hun kan bytte og få bo i telt alene, renner det over. Kari bryter sammen og innrømmer overfor gruppa at hun ikke kommer til å klare å slappe av hvis hun ikke får sove alene. Alle i serien har behov for en god natts søvn etter en lang dag på tur, og Kari er så redd for at hun må tenke på at hun må ligge rolig for ikke å vekke naboen.

- Det er fordi at jeg har behov for ro når jeg sover. Det er kun i sovende tilstand at jeg får slappet av, forteller Kari i episoden før hun knekker sammen i gråt og frustrasjon.

Klem og forstålese fra de andre var helt tydelig, og det er Kari glad for.

- Jeg synes de reagerte på en positiv måte. Alle hadde stor forståelse for hvorfor det var så viktig for meg å sove alene når de fikk høre bakgrunnen for det, sier Ingen grenser-deltakeren til Side2.

Trekker seg?
I slutten av forrige episode kommer det fram at Kari ikke orker mer, og ønsker å trekke seg. Lars Monsen sier i episoden at det er absolutt ikke fortjent - og ønsker selvsagt ikke at hun skal trekke seg.

Allerede denne kvelden er Karis bristepunkt nært, og hun merker at hun er mer enn sliten.

- Jeg begynte allerede på det tidspunktet å merke at jeg tøyde mine grenser litt for langt, så jeg var i ferd med å bli dyktig sliten når vi slo leir den kvelden, sier hun.

Om hun blir eller velger å reise hjem, er fortsatt ikke kjent, men hun er ikke i tvil om at ekspedisjonen var tung.

- Det tyngste med ekspedisjonen var de lange forflytningsetappene til fots. Det å hele tiden måtte gi alt selv om du var så på bunnen at du bare hadde lyst til å legge deg ned og ikke gå en eneste meter til, sier hun.

Hamarjenta ville være med i serien fordi hun ønsket å vise folk der hjemme at det går an å presse grense til tross for funksjonsnedsettelse. Kari har en krevende hverdag. Ufrivillige spasmer er vanlig når man har celebral parese, og Kari bruker mye energi på vanlige ting som å tenne på en fyrstikk. Men i søndagens episode fortalte hun også om at spasmene oppstår når hun har mange mennesker rundt seg.

For 31-åringen, som blir kalt solstrålen av venner og familie, er det allikevel naturopplevelsene og roen hun opplevde på ekspedisjonen som sitter igjen i dag.

- Det beste med ekspedisjonen må være det å få oppleve naturen på så nært hold og over så lang tid. Det å ta en dag av gangen. Rett og slett bare være tilstede der og da, slippe all hverdagslivets jag og mas. Stillheten – selv om vi var en stor gjeng som hørtes, avslutter Kari.

«Ingen grenser» ser du søndager klokken 20.30 på NRK1.

HVA ER CEREBRAL PARESE? Fødselsforløp kan noen ganger være så dramatiske at hjerneceller ødelegges, og det i en slik grad at barnet blir rammet av cerebral parese. I minst halvparten av cerebral parese-tilfellene, skyldes sykdommen utviklingsforstyrrelser eller infeksjoner som har oppstått i mors liv. Omlag 10 prosent av alle premature barn får cerebral parese. Barn som får infeksjoner etter fødselen, er også spesielt utsatte. I mange tilfeller er det umulig å påvise noen klar årsak til funksjonsforstyrrelsen. Man vil da oftest gå ut fra at barnets hjerne ikke utviklet seg slik den skulle i mors liv.Cerebral parese rammer ett til to av tusen barn i den vestlige verden.Barn med cerebral parese er plaget av utpreget muskelsvakhet og -stivhet i én side av kroppen (hemiparese), eller i alle fire lemmer (kvadriplegi). Mens noen bare blir stive og klossete, blir andre helt lamme i én side av kroppen. Cerebral parese er forbundet med økt risiko for å utvikle epilepsi. Pga. ubalansen i muskelmassen, får barn med cerebral parese ofte skjeve rygger (scoliose) eller lemmer.(Kilde: Doktoronline.no)