Klisjéfull film om kjærlighet

Søt handling og morsomme karakterer er ikke nok når filmen er full av klisjeer.

Publisert

The Best Man - Storbritannia 2005. Regi: Stefan Schwartz. Med: Stuart Townsend, Seth Green, Steve John Shepherd, Amy Smart, Kate Ashfield.

Aldersgrense: Tillatt for alle

Olly lever et lite spennende liv. Han har en jobb han hater, må bo hos kompisen Murray og er tilsynelatende usynlig overfor alle damer. Alt fordi han har skrivesperre og ikke klarer å fullføre den geniale boken han har begynt på.

Så kommer James - bestevennen fra college - inn i livet hans igjen. James vil at Olly skal være hans forlover, og Olly takker ja. Men heller ikke denne oppgaven går bra: Olly forelsker seg i bruden, Sarah.

Skal han følge hodet, som sier at han bør la James få gifte seg med kvinnen han selv elsker? Eller skal han lytte til hjertet - og Murray - som sier at han skal prøve seg på Sarah?

188168

«The Best Man» er en søt og morsom film som vil få deg i godt humør. Den er full av morsomme replikker og karakterer, og den blir aldri kjedelig.

Problemet er at den er proppfull av klisjeer. Selv om Murrays påfunn for å la Olly kapre Sarah er artige, havner de hele tiden i situasjoner vi har sett mange ganger før. Som når Olly misforstår tredemølla, så den går altfor fort, og det står en haug med skoesker stilt opp rett bak ham. Eller når en mann mister all duematen sin over Olly. Vi vet så altfor godt hva som skjer videre.

Skuespillerne klarer seg bra. Stuart Townsend spiller den klumsete Olly. Han kunne med fordel vært mer sjarmerende, men gjør ellers en god figur. Som Murray finner vi Seth Green. Green klarer rollen som den småirriterende og rampete kompisen svært bra, og er absolutt filmens høydepunkt. I tillegg spilles James av Steve John Shepherd, Sarah av Amy Smart og Sarahs forlover Becka av Kate Ashfield. Også disse spiller godt.

Regissør Stefan Schwartz har ingen lang karriere bak seg. Tidligere har han bare laget fire lite kjente filmer. Med «The Best Man» klarer han å sjarmere publikum, men han har heller ikke denne gangen laget noen film han vil huskes for i lang tid.

Dette er en film som like gjerne kan ses hjemme som på kino. Den underholder når du ser den, men den glemmes trolig like fort.