Klassiker: The Breakfast Club

John Hughes er i dag mest kjent for de fleste som mannen som ga oss Hjemme Alene-filmene, en film han skrev og produserte.

Fakta var at han allerede mange år før hadde slått igjennom som en særdeles god filmmaker som appellerte svært godt til unge seere. Gjennombruddet hadde han fått med filmen Sixteen Candles, som på norsk het Å, for en bursdag.

Året etter lagde han filmen som mange har sett, og nesten ingen har glemt: Breakfast Club. En historie om fem tenåringer som må sitte igjen en lørdag. De fem er alle fra hver sin gjeng på skolen, og er svært forskjellige. Og for å begynne der filmen avslutter:

You see us as you want to see us, in the simplest terms, in the most convenient definitions. But what we found out, is that each one of us is a brain,
and an athlete,
and a basketcase,
a princess,
and a criminal

Det filmen klarte, som så før eller etter, var å være relevant uansett hvem man var og hvor man kom fra.

Den appellerte til det vi alle en gang har opplevd: En overmakt, maktpersoner som ikke forstår eller vil forstå.

I løpet av en skoledag kommer de fem som starter som svært forskjellige svært nærme hverandre med en forståelse av unike situasjoner som få har.

En fordel med filmen er selvfølgelig at moten i filmen sånn delvis har kommet tilbake, men problemene er slik de alltid har vært.

"When you grow up, your heart dies."—Allison

Har du ikke sett den så er det en av de filmene du bør skrive opp at du absolutt bør se så snart som mulig.

Filmen kan leies på mange digitale tjenester.