Klar for live-diktaturet
Jarle Bernhoft har brukt pappapermen godt.
(SIDE2): Det siste året har Jarle Bernhoft hatt pappaperm og vært hjemme med sønnen Samuel, på snart 1 år. Det blir det skive av.
- Jeg har jobbet med plata på kveldene når han har lagt seg. Og nå skal jeg ha litt fri til å jobbe, forteller artisten med stemmen som regnes å være en av landets beste.
- Jeg har vært inne på tanken om å ta han med meg på turné, men har innsett at det kanskje kan bli litt sterkt for ham, ler 34-åringen.
Før det startet
I februar starter turneen som skal ta Bernhoft gjennom Skandinavia og Europa. På turen skal han varme opp for like plateaktuelle Kaizers Orchestra.
- Jeg gleder meg til turneen, det blir nesten som å spille i band igjen, flirer Jarle, før han forteller at han og kaizerne går langt tilbake.
- Kaizers er gamle kompiser, jeg leverte bandutstyr til dem da de gjorde sin første, lille Norwegian Wood-konsert i Sandvika i 2000, før noen av oss var kjente.
Og dersom det er noe som mangler etter at Bernhoft gikk solo for noen år siden, så er det fellesskapet tilhørighet i et band gir.
Savn
For Jarle gikk fra det som i norsk sammenheng er å regne som store stjerner innen rocken, til en langt mer anonym tilværelse, da han droppet ut av bandet Span og fristet tilværelsen med soloprosjektet han nå følger opp med andreskiva «Solidarity Breaks».
| HVA....Hvilket band eller artist er det som er favoritt om dagen?Feist. Det er helt magisk. Magiske låter, produksjon og stemmen er avsindig bra. det er en genial dame.Hva er favoritt assecorisen?(Etter en grundig tenkepause): Mat og drikke til sønnen min. Glemmer jeg det, blir det helt krise. Uten så går hele dritten på dunken. Og ja, jeg har glemt det.Hva gleder du deg mest til i løpet av den neste måneden?Å spille konserter. Og å være sammen med sønnen min. |
- Jeg kan savne samholdet et band gir. Det er en «én for all, alle for én»-holdning. I Span-tiden reiste jeg rundt med gode kompiser, og det er noe spesielt med det, mimrer han, før han flirende legger til:
- Hehe, det er jo et paradoks at jeg har laget en skive om solidaritet, men spiller alene, i grunnen.
Soul
Bernhoft sier han har hørt mye på Prince i oppveksten, og at Lenny Kravitzs første utgivelser er «jævlig bra».
- Vi har nok delt inspirasjonskilder, soulmusikken fra sent 60 og tidlig 70-tall, jeg, Lenny og Prince, sier Bernhoft, som mener drahjelpen han får fra Span-tiden er uvurderlig. Men valget var nærmest uunngåelig.
- Jeg har hørt på soul i mange år og den musikken har hatt så stor klangbunn i meg, at jeg hadde behov for å sette hovedvekten på noe annet enn det vi drev med i Span, forteller han.
Live-diktatur
Selv om han har fått stjernehjelp på sin nye skive «Solidarity Breaks» - i form av blant annet produsent Fred Ball og artist Ed Harcourt - er han ganske så alene når han står på scenen. På debutskiva hadden han et helt band i ryggen, men det ble rett og slett for dyrt. Og når han ikke kunne ha med seg mannskap på turnéveien, så måtte låtene lages så han kunne spille dem på egenhånd.
Og alene på scenen resulterer i at han gjerne bruker gitaren som rytmeinstrument og korer seg selv. Da gjelder det å holde tunga rett i munnen slik at instrumentbruk og lyder blir som det skal.
- Jeg glemmer mye, men det er med på å definere løsningene for hvordan jeg skal gjøre det på scenen. Men det er litt mindfuck ja. Det hender det stopper helt opp og jeg må be publikum om lov til å begynne på nytt. Det er selvsagt litt juks - for når jeg spør om lov, så har jeg jo allerede stoppet og jeg må begynne på nytt, smiler han.