Klager over hemmelig mening

(SIDE2:) Amerikanske Vanessa Diffenbaugh har oppnådd enorm suksess med sin debutroman «Blomstenes hemmelige språk». Denne uken gjester hun Norge.

«Blomstenes hemmelige språk» handler om 18 år gamle Victoria. Hun ble forlatt av foreldrene sine som nyfødt, og har levd et tøft liv med mange mislykkede forsøk på å etableres i fosterfamilier. På 18-årsdagen kastes hun ut av ungdomshjemmet og får beskjed om å klare seg selv.

Uten bekjente og erfaring, ser framtiden tøff ut for Victoria. Men hun har et talent få andre har: Hun kjenner til blomstenes hemmelige språk. Dette hjelper henne med å få jobb i blomsterbransjen. Her møter hun Grant, og snart innser hun at han har en forbindelse med fortiden hennes.

Visste ikke bursdagen sin
Diffenbaugh er selv fostermor, og hun har opplevd både opp- og nedturer. Hovedpersonen i boka er basert på en av nedturene - en fosterdatter som ikke turte å knytte seg til noen.

- Hun hadde blitt gitt bort da hun var nyfødt, og visste ikke når hun egentlig hadde bursdag og hvem som hadde gitt henne navn. Hun følte at bursdagen hennes bare var funnet på, og det var vanskelig for henne, sier hun.

Hun og mannen tok jenta til seg da hun var 15 år gammel, og de ville gjerne adoptere henne. Men allerede første gang de møttes sa jenta at dette ikke ville fungere, fordi hun hadde prøvd så mange ganger før.

- Vi var så unge - jeg var bare 27-28 år gammel og hadde ikke egne barn. Etter et år hos oss sa hun at hun ville dra. I dag ville jeg kanskje sagt at det ikke var et alternativ, men da var jeg så utslitt. Jeg angrer på det i dag, sier hun.

- Vil bare ha en familie
Heldigvis har de også suksesshistorier å vise til.

- Tre'von kom til oss da han var 14, og han går nå på New York University med fullt stipend. Donovan kom til oss som 18-åring, og han er i dag ved OL-senteret i Colorado, hvor han er vektløfter, smiler Diffenbaugh.

Selv om mange fosterbarn har problemer, er de fleste lykkelige og elskverdige barn, mener hun.

- Tre'von testet oss ut i begynnelsen, men det tror jeg nok mine egne barn også vil gjøre i den alderen. De fleste vil bare ha en familie som er glade i dem. Og det er ikke så vanskelig å gi dem det, for å være ærlig, sier hun.

Ikke modne nok
Victoria overlates til seg selv på 18-årsdagen. Det er normal prosedyre i USA. Diffenbaugh mener det er feil å gjøre det på den måten.

- Jeg tror ikke de er modne nok. Studier i USA viser at ungdom i gjennomsnitt ikke er finansielt uavhengige fra foreldrene før de er 25 år gamle. Og da snakker vi om middelklasseungdommer med trygge familieforhold, utdannelse og støtte hjemmefra. Samtidig forventer myndighetene at fosterbarn - som ikke har noe av dette - skal klare seg selv når de er 18, sier hun.

Klager over blomstenes språk
Det er ikke tilfeldig at Diffenbaugh har valgt å skrive om blomstenes betydning. Hun har nemlig vært interessert i temaet siden hun var 16 år gammel. I dag er det få som er klar over at blomstene har ulike betydninger, og flere lesere har tatt kontakt med Diffenbaugh.

- Mange klager over det jeg skriver om blomstene. Betydningen til solsikker er «falsk rikdom», og noen har tatt kontakt og sagt at de brukte solsikker i bryllupet sitt og at jeg ikke kan gi det en negativ betydning. En kvinne fortalte at mannen aldri vil kjøpe blomster til henne mer, fordi han er redd for å gi feil budskap, ler hun.

Her kan du lese Diffenbaughs forklaring på blomstenes betydning.

- Mye er forandret
Diffenbaugh er overrasket over suksessen boka har hatt, og livet som hjemmeværende mor er forbi.

- Mye er forandret. Jeg hadde aldri vært i Europa før - nå har barna mine vært i dyrehager i fem ulike land det siste året, sier hun.

Hennes biologiske barn på fire og fem år, skjønner ikke helt hva som skjer.

- Når sønnen min ser en utgave av boka, spør han om jeg har skrevet enda en bok. Han tror jeg faktisk skriver hver enkelt utgave, smiler hun.

Kanskje film
Det er også snakk om å filmatisere boka, noe Diffenbaugh synes er veldig spennende.

- Men produsentene sier at man ikke skal være for begeistret før innspillingen faktisk begynner, for mye kan skje, sier hun.

Dersom det blir en film, vil hun ikke involvere seg så mye i prosessen.

- Jeg har hørt om forfattere som er på settet hver dag, men det vil nok ikke jeg. Jeg har så mye annet å gjøre, ler forfatteren.