Kjemper mot giganter

Jack the Giant Slayer - USA 2013 . Regi: Bryan Singer . Med: Nicholas Hoult, Eleanor Tomlinson, Ewan McGregor, Stanley Tucci, Bill Nighy, Ian McShane, Warwick Davis, Ewen Bremner, Caroline Hayes

Hollywood er glad i å fortelle gamle historier om igjen. I det siste har nye utgaver av klassiske eventyr spiret og grodd som, tja, magiske bønnestengler, med blant annet flere Snøhvit-gjenfortellinger og Tommy Wirkolas videreføring av historien om Hans og Grete.

«Jack the Giant Slayer» er en sammenslåing av «Jack og bønnestengelen” og «Jack the Giant Killer», nå med moderne spesialeffekter og middelmådig 3D. Utover dette ønsker imidlertid regissør Bryan Singer («De mistenkte», «X-Men», «Superman Returns») å fortelle et nokså tradisjonelt eventyr, og lykkes i all hovedsak med det

Tittelens Jack (Nicholas Hoult, som snart blir å se i «Warm Bodies») er en dagdrømmende, men pliktoppfyllende bondegutt, som har vokst opp med sin onkel i enkle middelalderkår. Til tross for betydelige standsmessige forskjeller deler han mer enn bare eventyrlyst med kongerikets prinsesse Isabelle (Eleanor Tomlinson), som til også hennes fortvilelse skal giftes bort til den lumske Roderick (Stanley Tucci). Men når noen magiske bønner samt omstendigheter Jack er delvis skyld i gjør at prinsessen forsvinner med en gigantisk bønnestengel som strekker seg opp til kjempenes rike, må han klatre av gårde for å redde henne.

Det samme gjør et knippe av kongens menn, deriblant den djerve ridderen Elmont (Ewan McGregor) og den tidligere nevnte Roderick, som allerede har lagt noen lysskye planer for de storvokste, trollaktige og menneskeetende vesenene oppe i himmelen.

Disse kjempene, hvis leder er utstyrt med et ekstra hode og Bill Nighys stemme, er blant filmen mange digitale innslag. Det skal innvendes at «Jack the Giant Slayer» tidvis ser litt dataspillaktig ut, samt at 3D-effektene er i dvaskeste laget. Gigantene selv ser riktignok slettes ikke verst ut, men kunne ha kledd litt mer personlighet. Hvilket forsterker min mistanke om at filmen hadde tjent på heller å la dem gestaltes av ekte mennesker.

Den som leter, vil også finne en og annen brist i handlingens logikk, men hva skal man egentlig kreve av et eventyr om en bønnestengel som strekker seg opp til et land hvor det lever mannevonde kjemper? Viktigere er det uansett at historien faktisk fenger, med et tempo som er høyt nok til at filmen fortjener sin rundt to timer lange spilletid - men likevel ikke så frenetisk at intrigene eller actionsekvensene blir forvirrende.

Nicholas Hoult, Eleanor Tomlinson, Ewan McGregor og Stanley Tucci er dessuten alle utmerkede valg i sine respektive roller. Spesielt de to unge hovedrolleinnehaverne gir filmen en viss sjarm, som alt for ofte savnes i storproduksjoner som denne.

«Jack the Giant Slayer» er ingen kjempe i sin sjanger, men like fullt et underholdende og velfortalt eventyr av den gode, gamle sorten – som ikke nødvendigvis må oppleves i 3D.