Kjemper mot de store kara

CHATEAU NEUF (SIDE2): Sisi Sumbundu var så sjenert som barn at hun gikk rundt og angret hver gang hun droppet eller ikke turte å ta mikrofonen fatt og synge på en scene.

- Jeg hadde så ellevill sceneskrekk. Det var helt jævlig. Jeg ville så innmari opp der og synge, men jeg hatet det. Eller... Jeg elsket tanken, men jeg turte ikke, forteller Sisi til Side2.

Noe har skjedd siden da. For forrige lørdag så Norge den søte jenta synge «Aquarious» fra musikalen «Hair» for full hals og til jubel og applaus fra publikum. Den halvt norske og halvt senegalesisk/gambiske soulsangerinnen er langt i fra ny i gamet. Hun har vært en del av hip-hop og soulscenen i Oslo i evigheter. Men det kraftfulle stemmen har til nå fungert mest som back-up og kor effekt for noen av landet aller største artister. Admiral P. Vinni, Stella Mwangi... De har alle brukt Sisi til sine innspillinger. Men det var NRK som ville ha henne med i «Stjernekamp». Ingen masing, ingen audition, ingen blafrende lange øyvipper måtte til for at selveste statskanalen plukket ut denne jenta til å konkurrere med 10 av landets mest etablerte og folkekjære artister.

- Vibeke Sørlie som har laget dette konseptet har alltid hatt trua på meg, hun er nok en del av grunnen til at jeg fikk være med for hun hadd en visjon om å vise at Norge har litt av alt. Og at vi er jævlig gode på det! Sier Sisi.

Men hva tenker du om å stå der med alle disse artistene som folk kjenner så godt til fra før?

- Haha, jeg tenker at da er ikke fallhøyden så stor! Hvis jeg ryker ut er det ikke fordi jeg ikke kan synge, men fordi noen har et større navn enn meg. Jeg skulle ha hett Sisi Sissisen vet du. Jenny Jensen, Sisy Sisysen, Rein Aleksandersen, Tor Endresen, Mariann Mariannsen og alt det der. Men når det er sagt, hvis jeg ryker ut i morgen... Jeg skal ikke ta det som et personlig nederlag, men jeg er så følsom vøtt at det kommer til å se ut som noen har dødd om det blir meg som må gå. Da blir det grining og det er ikke pent. Ordentlig mye grining skal det bli da, lover Sisi.

Men du virket trygg og sang som rakkern forrige lørdag, sceneskrekken er fullstendig borte? Gleder du deg til i morgen?

- Jeg blir nervøs, men ja fader jeg gleder meg! Skal synge «Crying» av Aerosmith og ha på meg svarte trange jeans å være helt Rock and Roll! Det blir så fett å vise at jeg er allsidig, sier Sisi entusiastisk.

Men når var det du overvant denne sceneskrekken det viser seg at så innmari mange artister har hatt?

- Jeg vet ikke helt akkurat når, men mamma pushet meg. Altså, ikke som i at hun presset meg til noe som helst, men hun så mitt potensiale og hun synger selv. Så hun gav meg selvtillitten i bunn og dessuten vant jeg på et tidpsunkt på ungdomsskolen en sånn talentkonkurranse og da fikk jeg være med lærern på peppes, hahaha! På ungdomsskolen er det dritfett å få være med å få gratis Peppes Pizza, alle veit det, mimrer Sisi.

Den sprudlende jenta forteller også at dette sjenerte vesenet hun en gang var hadde også en noe mer brautende side. Hun beskriver seg selv som tenåring som en regelrett drittsekk.

- Nei, altså jeg var ikke en ond, slem drittsekk som plaga andre, men jeg hadde en attitude som ikke ligna grisen. Det er vel en klassisk kompensasjon for å føle seg liten og sjenert. Men jeg hadde mye bra folk rundt meg, og var med i en ungdomsklubb på Grünerløkka som het X-ray hvor både Tshawe og Josef fra Madcon og en haug med andre osloetablerte artister og dansere hang ut. Der tøffa vi oss og hadde det moro. Så selvom jeg var sjenert var jeg i den alderen mellom 16 og 20 år såpass ypp at jeg fikk kallenavnet «Rappen». Da er du passe rappkjefta. jeg åpna kjeften før hjernen hadde tenkt ferdig, ler Sisi.

«Rappen» Seriøst?
Haha, ja! Og noen kaller meg det enda, sier Sisi i det hun dundrer opp fra stolen og prøver å skrike vekk en veps som surret rundt kaffekoppen hennes.

Først når vepsen er død og ligger under en røykpakke, pent myrdet av hennes manager Aleksander Vangsøy, setter hun seg igjen og forteller videre om sin ferd inn i det store systemet av glamorøse TV-sendinger og møter med artister hun aldri hadde forestilt seg at hun skulle dele scene med.

- Jeg kommer vel kanskje ekstra godt overens med Tuva fra «Valkyrien Allstars», sikkert fordi vi har likt hår, sier hun tørt. Så er det jo «Nico D» da. jeg føler vi er liksom de unge, nyere artistene som har tråkka nok rundt i oslo til at vi er nødt til å ha endel til felles.

Men hvem av de andre artistene synes du det er mest gøy å få bli kjent med?

- Jenny Jenssen er helt utrolig fin, jeg er rett og slett imponert over Jenny og hennes positive holdning. Og Tor Endresen. Han er dritkul og har alltid en historie å fortelle uansett tema, sier Sisi.

«Stjernekamp» går på NRK lørdager klokken 20.00.