Kjedelig på slagmarken
Noen ganger kommer det velmenende og til dels filosoferende filmer om menneskers råskap og godhet. Bare synd det gjøres så kjedelig og ufokusert som denne.
Slagmarkens ære (Soldados de Salamina) - Spania 2003. Regi: David Trueba. Med Ariadna Gil, Diego Luna, Alberto Ferreira med flere
Aldersgrense 11 år
Romanen «Soldados de Salamina» ble en stor suksess i Spania da den kom ut. Den handler om journalisten Javier Cercas som forsøkte å spore opp hva som skjedde under en massehenrettelse i nord-Spania, der senere høystående regjeringsmedlem under Franco, Rafael Sanchez Mazas, klarer å unnslippe og redde livet ved at en partisaner ikke røper hans skjulested.
Cercas blir besatt av historien og forsøker å finne ut hvem denne soldaten som sparten poeten og politikeren Sanchez Mazas liv var.
I filmen har regissør David Trueba overlatt Cercas rolle til den unge, kvinnelige forfatteren Lola. Hun regnes som en lovende, ung forfatter, men har møtt Den Store Skrivesperren og mistet gleden.
En avisredaktør ber henne skrive noe bra om borgerkrigen, en krig spanjolene helst vil glemme, og dermed starter jakten på Sanchez Mazas redningsmann.
Problemet med «Slagmarkens ære» er at den ikke resonnerer spesielt bra med oss nordmenn. For spanjolene er borgerkrigen det definerende, for nordmenn er det tyskerne under annen verdenskrig. Det ene var landsmann mot landsmann, for oss var det en fremmed okkupasjonsmakt.
Den store spenningen i hvem som er soldaten som reddet grunnleggeren av fascistpartiet og poeten Sanchez Maza vil derfor ikke ha samme effekt på oss.
Samtidig dypper David Trueba sin filmpensel i flere spann, men istedenfor å tegne betagende linjer og linker, blir det bare søl og alt for mange småhistorier introduseres uten verken å få en løsning eller ha en betydning.