Kjedelig om lesbisk kjærlighet

Vannliljer (La naissance des pieuvres) - Frankrike, 2007. Regi: Céline Sciamma. Med: Pauline Acquart, Louise Blachere, Adèle Haenel.

Aldersgrense: 11 år.

De siste ti årene har vi sett en rekke ungdomsfilmer om jenter i puberteten i Skandinavia. Ført an av «Fucking Åmål» (1998), har vi sett hvordan jenter midt i tenårene utforsker seksualiteten og seg selv.

«Vannliljer» er et fransk bidrag til sjangeren. Vi møter tre 15 år gamle jenter som på hver sin måte oppdager at livet ikke alltid går som man drømte om.

Hovedpersonen er Marie. Hun er sent utviklet og mye barnsligere enn sine jevnaldrende. Da hun møter Floriane merker hun snart en sterk tiltrekning mot henne. Snart utvikler følelsene seg og hun forelsker seg i venninnen. Floriane har det heller ikke enkelt. Alle tror hun er en hore som ligger med alle - men egentlig tør hun ikke ligge med noen. Maries bestevenninne Anne føler seg tjukk i forhold til de andre jentene på svømmelaget. Dessuten er hun forelsket i skolens kuleste gutt - som er sammen med Floriane.

Dette er altså ikke særlig originalt. Ulykkelig kjærlighet, usikkerhet rundt seksualitet og problemer med vennskap er mye brukte temaer. Man blir ikke sjokkert av å se jenter kysse eller prøve å fjerne hverandres jomfruhinner. For å lykkes med en ungdomsfilm av denne typen, er man nødt til å gå nye veier. Det gjør ikke denne filmen. Og det hjelper ikke at slutten er så full av klisjeer at det nesten blir morsomt.

Men bare nesten morsomt. For det er et annet problem med filmen. Der de fleste slike ungdomsfilmer er fulle av humor og sjarme, er denne filmen langt mer alvorlig. Når temaene er såpass lite spennende, blir det hele småkjedelig.

Regissøren Céline Sciamma har ifølge Filmweb uttalt at hun med denne filmen prøver å gi et kvinnelig perspektiv på førstegangsopplevelser. Det får hun til. Guttene er hele tiden bare i bakgrunnen og blir en slags rekvisitt for jentene. Og hun klarer absolutt å vise hvordan det er å være jente på 15 år.

Filmen er ikke lengre enn 85 minutter, og den klarer dermed å holde på oppmerksomheten din gjennom det meste av filmen. Et par av de lange scenene med synkronsvømming - som er jentenes felles hobby - kunne nok vært kuttet ned, men de er til å holde ut.

Selv om «Vannliljer», sammenlignet med lignende filmer, ikke er like undeholdende, får den til det den prøver på. Den tar ungdom på alvor og viser hvordan verden ser ut i tenårene.

Hvis du er stor fan av sjangeren, kan du ha stor glede av filmen. Selv om humoren fra lignende filmer mangler, er den full av gode dialoger og troverdige karakterer. Men hvis du ikke har latt deg begeistre av tidligere ungdomsfilmer, vil ikke denne gi deg noe nytt. Og har du aldri sett en film i sjangeren før, bør du heller se «Fucking Åmål».