Kjærlighet ved første tilbakeblikk

«Jeg elsket henne» er en vellaget, tilbakeskuende og veldig fransk film om å gripe kjærligheten.

Publisert

Jeg elsket henne - Frankrike/Italia/Belgia 2009. Regi: Zabou Breitman

Med: Daniel Auteuil, Marie-Josée Croze, Florence Loiret-Caille, Christiane Millet

Aldersgrense: Tillatt for alle

«Jeg elsket henne» begynner med et nærbilde av det gråtende ansiktet til Chloé, som nettopp har blitt forlatt av ektemannen hun har to barn med. Vi skal imidlertid komme enda tettere på hennes grånende (eks-)svigerfar Pierre, som noe overraskende forbarmer seg over henne og tar henne med til familiens hytte.

Her betror han henne etter hvert historien om sitt livs store kjærlighet - som ikke er kvinnen Chloé kjenner som sin svigermor, men den noe yngre Mathilde. En tolk han traff på en forretningsreise i Hong Kong, som han fortsatte å møte på hoteller rundt om i verden gjennom flere år.

Filmen består i hovedsak av denne tilbakebetraktede kjærlighetshistorien, kryssklippet med Chloés sørgende tilbaketrekning med sin plutselig så åpenhjertige svigerfar.

For to uker siden kom franske «Forviklinger», en dramakomedie ment for et voksent og frankofilt publikum. Jeg elsker dere byr på mer for samme målgruppe, om enn uten humoraspektet (og riktignok i samproduksjon med Italia og Belgia). Selv om det for så vidt kan være nokså artig å se den godt voksne mannen bli til en forelsket guttunge.

Ikke utypisk for filmnasjonen Frankrike er dette en melodramatisk fortelling om Den Store Kjærligheten, fortalt med et forførende filmspråk. Typisk er det også at aldersforskjellen mellom Pierre og Mathilde aldri problematiseres. I fransk film synes nemlig yngre kvinners tiltrekning til eldre menn å være omtrent like naturlig som utroskap i seg selv.

Og her handler det naturligvis om utenomekteskapelige eskapader, uten at dette behandles med noen spesielt tydelig moralsk forakt. Det som fordømmes, er snarere å ikke forfølge sine følelser. Fransk nok, kan man kanskje si – om dette og.

Men filmen skjuler helle ikke at det er mange som lider i kjølvannet av slike tillitsbrudd. Først og fremst eksemplifiseres dette gjennom Chloé, men også Pierres kone. Sistnevnte er ikke levnet mye spilletid, men scenene hun er med i sterke nok til vi føler at også hun behandles med respekt.

Daniel Auteuil og Marie-Josée Croze gestalter det transnasjonalt elskende paret med sjarm og overbevisning. Jeg skulle likevel ønske at filmen ga et klarere bilde av hva som får Mathilde til å følge Pierre så langt og lenge. For selv om det er kvinner (henholdsvis Zabou Breitman og Anna Gavalda) som står for både regi og romanforelegg, er det den middelaldrende mannen filmen gir mest beskrivelse og begripelse.

Det har blitt noen innsigelser i løpet av denne anmeldelsen. Men «Jeg elsket henne» er like fullt et vellaget, modent og ettertenksomt drama som ber deg om å gripe dagen på en noe annerledes måte enn Hollywood ville ha formulert det.