Kirken ingen vil gifte seg i
Det ringte ingen bryllupsklokker i Øvre Rælingen kirke i fjor. De moderne arbeidskirkene taper når brudepar velger gudshus de ønsker å gi hverandre sitt ja i.
(RB.no): Døren er høy og porten vid i Øvre Rælingen kirke, men likevel er arbeidskirken fra 1973 lite populær blant brudepar.
– Jeg tror ikke folk er klar over hvor fin kirken er inni, sier sogneprest i Øvre Rælingen kirke, Magne Klubben.
Null bryllup
Sognepresten står foran altertavlen i arbeidskirken fra 1973 og skuer utover kirkeskipet. Altertavlen består av et fargerikt, vevet teppe med motiver fra de tre høytidene.
På alteret står et utsmykket kors og fra taket henger store, runde lamper. En enkel, men elegant døpefont i sølv og stål blinker i solen som titter inn gjennom vinduene bak alteret.
I fjor ble det ikke viet et eneste brudepar i Øvre Rælingen kirke. Samtlige av de 15 kirkebryllupene i Rælingen fant sted i den gamle og tradisjonelle Rælingen kirke. Det synes sognepresten er synd.
– Jeg giftet meg selv her for seks år siden. Jeg hadde håpet å starte en trend, smiler Klubben.
Han tror at det er kirkens eksteriør som skremmer brudepar fra å gifte seg her. Den moderne arbeidskirken, tegnet av arkitekt Harald Hille, er grå og firkantet og bygget i betong.
– Mange vil nok mene at den ikke er spesielt vakker. Den er jo ikke det man forbinder med en kirke i tradisjonell forstand, sier Klubben.
Sommerbryllup
Sommeren er høytid for inngåelse av ekteskap, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Så langt har ingen booket Øvre Rælingen kirke for sitt sommerbryllup. Det betyr imidlertid ikke at sognepresten har vært arbeidsledig i løpet av året.
– Det arrangeres både dåp og konfirmasjon i kirken. Vi håper at de som døpes og konfirmeres i kirken, også får lyst til å gifte seg her. Vi ser at familier som blir kjent med kirkebygget gjennom trosopplæringen, begynner å få øynene opp for kirken. I år har vi hatt to vielser, forteller sognepresten.
Det er særlig Lørenskog og Strømmen kirke folk vil gifte seg i, men også Hovin og Fet er populære (se tabell).
Siden de aller fleste ønsker å gifte seg i den kirken de sokner til, må nok populariteten ses i sammenheng med størrelsen på menigheten. Likevel har de populære kirkene noen fellestrekk: De er gamle og tradisjonelle, med høye kirkespir og klokketårn.
Heller ikke i Setskog og Fjellhamar kirker ringte bryllupsklokkene i fjor. Fjellhamar er en arbeidskirke i tre bygget i 1989.
Avgift
Det er mulig å gifte seg i en annen kirke enn den man sokner til, men adgangen kan være begrenset hvis det er en populær kirke. Det avkreves som regel en avgift hvis man velger en annen kirke for bryllupet. Avgiften varierer fra sted til sted.
I Den norske kirke kan man bare gifte seg i en kirke eller et annet gudstjenestested som etter biskopens avgjørelse kan brukes til vigsel.
– Mer populære tidligere
Arbeidskirkene var mer pop i flower power-tiden.
– Bryllup er en stor begivenhet, og mange vil nok mene at arbeidskirkene ikke ivaretar den høytidelige dimensjonen, sier forsker ved Stiftelsen Kirkeforskning (Kifo), Ida Marie Høeg.
Hun tror de moderne kirkebyggene lettere kan forveksles med kommunale- og administrative bygninger som skoler og offentlige institusjoner.
– Få ønsker å gifte seg i slike bygg. Bryllup er ofte en påkostet begivenhet med større preg av festivitas enn dåp. Man velger derfor kirker som ivaretar verdier som estetikk, høytid og tradisjon.
Opponerte
Høeg understreker at ikke all moderne kirkearkitektur oppleves negativt. Selv synes hun Øvre Rælingen kirke er flott å se på fra utsiden.
– Det kan nok være at arbeidskirkene var mer populære tidligere, særlig på 1960-1970-tallet. Den gangen var det viktig å opponere mot autoriteter og borgerskap. De tradisjonelle kirkene var mer høytidsstemte, med kostbar utsmykning, gull og sølv. De moderne kirkene brøt med det gammeldagse som preget kirkebyggene da, sier Høeg.