Kineser redder spansk drama

Tapas – Spania 2005. Regi: José Corbacho, Juan Cruz. Med: Ángel de Andrés López, María Galiana, Elvira Mínguez, Rubén Ochandiano, Alberto de Mendoza, Darío Paso, Alberto Jo Lee, Amparo Moreno, Anna Barrachina, Blanca Apilánez m.fl.

Aldersgrense: 11 år.

Dessverre blir enkelte av karakterene for uengasjerende til at publikum klarer å leve seg inn i deres verden.

Men for all del, filmen har mange positive sider.

Sniktitt på ukas filmpremierer

Blant høydepunktene finner vi historien om Mariano og Conchi. Dette gamle ekteparet innser at tiden er i ferd med å gå fra dem. Mariano har fått kreft og er redd hans siste to måneder vil være fylt av smerte. Den søte gamle damen Conchi selger narkotika til ungdommen. Disse to viser at ekte kjærlighet virkelig fins, og skuespillerne Alberto de Mendoza (Mariano) og María Galiana (Conchi) gjør en glimrende jobb.

En annen favoritt, er den kinesiske kokken Mao (debutant Alberto Jo Lee). Han elsker Bruce Lee, noe som tydelig kommer frem i hans måte å lage mat på. Han har morsomme replikker og er i seg selv en komisk figur. Hver gang han kommer i bildet, løftes filmen noen hakk oppover.

De andre karakterene er imidlertid ikke like spennende. Lolo driver en tapas-bar, og blir forlatt av kona fordi hun er lei av hans evige mas. Dessverre forsvinner kona før vi rekker å forstå hennes fortvilte situasjon, og Lolo klarer ikke å oppnå vår sympati. Denne historien reddes likevel av at Lolo bruker Mao som stedfortreder for hans kone.

Raquel er en singel, middelaldrende kvinne som prøver å finne kjærligheten på ny. Som karakter er Raquel kjedelig, og det er vanskelig å engasjere seg i fremdriften i hennes kjærlighetsliv.

Cèsar og Opo er to unge gutter som stort sett bare tenker på damer. Selv om deres historie er troverdig og til tider morsom, er det ikke nok driv i handlingen. Det er rett og slett vanskelig å forstå hvorfor historien om disse to i det hele tatt er tatt med.

Kanskje er filmens problem at den er for kort? Med sin knappe halvannen time rekker den ikke å gå i dybden på personene, noe som fører til at vi ikke får tid til å bli ordentlig kjent med dem.

Selv om filmen til tider er kjedelig, klarer historiene om det gamle ekteparet og Mao å holde publikum interesserte. Filmen passer best for et godt voksent publikum som ikke trenger action og tåredryppende kjærlighetshistorier for å kose seg på kino.

«Tapas» vant Aurora-prisen under fjorårets Tromsø internasjonale filmfestival.