Kidnappet sin datters morder

En tysk lege blir i Frankrike dømt in absentia for drapet på sin stedatter, men nektes utlevert. Da tar pappa André Bamberski loven i egen hånd.

Det er søndag morgen og dørgende stille i Mulhouse, den østfranske museumsbyen nær grensen til Sveits og Tyskland. Men på det lokale politiets dataskjerm begynner det å blinke: En innkommende samtale.

Den mannlige innringeren, som snakker med en markant russisk aksent, gir betjenten på vakt navnet på en gate i byen: Rue de Tilleul. I den gata, sier innringeren, kan Dieter Krombach – en ettersøkt – bli funnet. Det tar ikke politiet i Mulhouse lang tid å finne ut om en viss Dieter Krombach gjemmer seg for fransk justis.

Dømt til 15 års fengsel

Krombach er en tysk hjertespesialist som i 1995 i Paris ble dømt for drap på en 14 år gammel fransk jente, Kalinka Bamberski. Dommen lød på 15 års fengsel, men siden forbrytelsen hadde skjedd i Tyskland hvor hjertespesialisten bodde, nektet tyske myndigheter å utlevere ham til Frankrike. Dermed ble dommen presentert in absentia.

Men nå, 18. oktober 2009, lukter politiet spenning. En patruljebil råkjører ned til Rue de Tilleul, bare fire kvartaler fra politiets hovedkvarter. Og ganske riktig – rømlingen er der. Kledd i mørk bukse og anorakk, svinebundet med tjukt tau og kneblet, ligger en mann i fosterstilling foran en jernport. Hans tynne, grå hår er stenket av blod; han har flere blødende sår i hodet og ansiktet.

– Jeg er tysk statsborger og er blitt kidnappet fra mitt hjem i Lindau, Tyskland. Hvor er jeg? spør han stresset.

– Du er i Frankrike, svares det kort.

– Jeg forlanger å bli løslatt øyeblikkelig så jeg kan dra til et hotell og få stelt meg, fortsetter mannen som ennå ikke har oppgitt sitt navn. Han får sitt ønske oppfylt. Politiet kjører ham til ”Hotel de police”. Der bekrefter den oppskakede tyskeren at han er den Dieter Krombach som franske myndigheter har vært på jakt etter. Han blir automatisk arrestert.

”En sprøyte vil hjelpe”

Historien begynner fredag 9. juli 1982. Kalinka Bamberski kom hjem til villaen i den lille byen Lindau etter en lang dag med vindsurfing på innsjøen Constance. 14-åringen var besatt av å få en gyllen brunfarge før sommeren var over. I september skulle hun begynne på en ny skole i Frankrike, i landsbyen Pechbusque nær Toulouse hvor hennes far bodde. I Lindau bodde hun sammen med sin mor, stefaren Dieter Krombach, sin biologiske bror Nicolas, og to eldre stesøsken, Boris og Diana. Familiehistorien var en smule komplisert. Kalinka ble født i Marokko. Moren er franske Daniele og faren polskfødte André Bamberski, som har bodd nesten hele livet i Frankrike etter at familien hans mirakuløst overlevde en tysk konsentrasjonsleir under krigen.

I 1976, like etter at sønnen Nicolas kom til verden, returnerte ekteparet Bamberski til Frankrike og slo seg ned i Pechbusque. Der ble de gode venner med en tysk hjertespesialist – Dieter Krombach – som bodde fem hus lenger ned i veien. Han var en enkemann med to barn. Ikke lenge etterpå forlot Daniele både mann og barn for å følge Krombach og hans barn til Tyskland. Hun var tydeligvis så forelsket i legen at hun glemte å spørre hvordan hans første kone døde. Den første fru Krombach hadde dødd under meget mystiske omstendigheter. Hun var bare 24 år da hun kollapset etter at Dieter hadde gitt henne en sprøyte med ukjent innhold.

I 1980 klarte Daniele å gjenvinne den daglige omsorgen for Kalinka og Nicolas. Men Kalinka trivdes ikke på privat skole i Lindau, og fikk omsider tillatelse av moren til å reise tilbake til pappa André i Frankrike. Da Kalinka kom hjem fra stranda om kvelden 9. juli 1982, sa stefar Dieter at han kunne hjelpe henne med å få en raskere brunfarge. Klokken 19.30 ga han jenta en injeksjon med et ”supermiddel”. Klokken ni neste morgen lå Kalinka død i sin seng.

Grotesk kameraderi

Obduksjonen viste mange merkelige ting som en våken etterforsker ville grepet fatt, blant annet skader og blod på jentas underliv. At det ble funnet noe hvitt i hennes skjede, gadd ikke rettsmedisinerne engang å gi noe svar på eller spekulere rundt. Den kjernesunne Kalinka hadde antagelig dødd av hjertesvikt. Dieter Krombach ble ikke avhørt før dagen etter, og det på telefon. Han serverte politiinspektør Gebath en helt annen historie enn det han

hadde fortalt legen som skrev ut dødsattesten. Ingen andre familiemedlemmer ble avhørt.

I Toulouse satt en sønderknust André Bamberski. Men han var også sint. André fortalte sin ekskone at han ønsket å gravlegge Kalinka i Pechbusque. Det gikk Daniele med på. Men 13. juli ringte Daniele tilbake til eksmannen og lurte på hvorfor han hadde fortalt statsadvokat Schnabl at han ønsket datteren kremert. Inspektør Gebath hadde nemlig fortalt henne det.

André forsikret Daniele om at han ikke hadde gitt en slik tillatelse, og forberedelsene til kremering ble stoppet. André skulle senere fortelle journalister at statsadvokat Schnabl hadde bløffet for å hjelpe Krombach med å unnslippe straffeforfølgelse. Schnabl ga en ny ordre sju uker senere – til inspektør Gebath: Stopp all etterforskning.

I slutten av september fikk Bamberski tilsendt obduksjonsrapporten fra Tyskland. Da han fikk den oversatt og lest, var han ikke i tvil. Dr. Krombach hadde fått Kalinka til å sovne og deretter voldtatt henne.

Bamberski klarte – med hjelp av den tyske advokaten Rolf Bossi – å få trumfet gjennom en ny rettsmedisinsk undersøkelse av det organiske materialet som lå igjen. Tre patologer bekreftet at Kalinka hadde fått en dose med Cobalt-Ferrlecit injisert som hadde forårsaket en ganske betydelig blødning. Men de var i tvil om sprøyten var årsaken til hennes død. Tilstanden til Kalinkas vulva og vagina ville trioen ikke kommentere.

Advokat Rolf Bossi forlangte et år senere, med bakgrunn i forklaringer fra Daniele og de tre barna i huset, at saken skulle gjenopptas. Men fra statsadvokatenes kontor kom det klar beskjed om at det ikke fantes tilstrekkelige bevis mot Krombach. Saken var steindød.

Flere overgrep

André ble så desperat og rasende over tyskernes manglende samarbeid at han dro til Lindau og delte ut løpesedler som utleverte Krombach som en morder og voldtektsmann. Resultatet var at Krombach – med full støtte fra Daniele – saksøkte Bamberski for karakterdrap. Han vant saken og André måtte betale ham 1,3 millioner kroner i erstatning.

Men Bamberski var ikke en slagen mann. Over tre år senere fikk han vite at datterens sexorganer var fjernet under obduksjonen. Hvor var de? De ble sendt sammen med jenta i kista, hevdet tyskerne. Men det var en løgn. André var overbevist om at en viss dr. Höhmann, en nær kollega av Krombach, hadde ødelagt disse for å skjule det faktum at Kalinka var blitt voldtatt.

Årene gikk og snart nærmet både Bamberski og Krombach seg de seksti. Likevel klarte André i 1995 å få det franske politiet på banen, og det endte altså med en fellende dom uten Krombach til stede. Dog vitnet Daniele nok en gang til fordel for ham. Ekteskapet deres skulle imidlertid snart være over. Men samtidig begynte mange av Krombachs tidligere kvinnelige pasienter å dukke opp med anklager om at doktoren hadde voldtatt dem etter at han hadde injisert dem med et sovemiddel. Og i 1997 beskyldte et foreldrepar ham for å ha bedøvd og voldtatt deres 16-årige datter på samme måte. Krombach fikk en mild dom – to års betinget fengsel. Men han mistet legelisensen sin for evig tid.

Likevel skulle det ta enda fire år før Frankrike ba Interpol utstede en arrestordre på Krombach. Men igjen slo legen tilbake, saksøkte den franske stat for feil domfellelse gjennom Menneskerettighetskommisjonen i Strasbourg – og vant. Denne gangen fikk han 130 000 kroner i erstatning.

Hat og fortvilelse

Andrés hat og fortvilelse bygde seg opp, og i flere år nærmest fotfulgte han tyskeren, som byttet adresse utallige ganger. Men Bamberski klarte alltid å spore ham opp. En gang oppsøkte han ekslegens hus og fortalte ham at han skulle få has på udyret. Og André holdt ord.

I 2006 ble Bamberski tipset av en tysk kvinne om at Krombach fortsatt praktiserte som lege. I november ble han arrestert for illegal virksomhet og skattebedrag. Han ble dømt til to år og fire måneders fengsel, men slapp ut etter få måneder på grunn av god oppførsel.

Krombach fortsatte med å flytte rundt, og leide til slutt en leilighet i landsbyen Schneidegg, ikke langt unna Lindau. I april 2009 ble Interpols arrestordre kjent ugyldig av Høyesterett i München. Dieter var en fri mann. Fri så lenge han ikke satte sine bein i Frankrike.

Hyret gangstere - fikk sin hevn

Lørdag 9. oktober nærmet seg midnatt da en mann gikk ut for å lufte sin hund i Schneidegg. Plutselig så han en bloddam ved siden av en parkert bil. Han gjenkjente bilen som naboens – herr Krombachs. Mannen tilkalte politiet, som banket på døra uten å få svar, plomberte inngangspartiet og la igjen en lapp om at Krombach skulle ringe dem når han kom tilbake.

Men Krombach ringte aldri tilbake. Det gjorde derimot politiet i Mulhouse. De fortalte at tyskeren satt godt bevart i en fransk celle.

Nå begynte også jakten på André Bamberski. Han ble pågrepet på et hotellrom i byen. André begynte umiddelbart å samarbeide med politiet, og fortalte om hvordan han hadde hyret noen til å kidnappe Krombach. Mennene, som han aldri hadde møtt, viste seg å være en gangster fra Kosovo (som overga seg til politiet i Østerrike), mens de to andre som fortsatt er på frifot, er en franskmann og en tysker.

André, nå 72 år, risikerer ti års fengsel for kidnapping, men juridiske eksperter er sikre på at han slipper unna med en betinget dom på 18–20 måneder.

For Krombach venter en ny rettssak i Frankrike. Hvis han får samme dom som sist, 15 år, vil 74-åringen neppe forlate fengsel i live.

Bamberski kan, tross alt, smile. Han fikk sin hevn til slutt.