Gullruten 2019
Kevin Vågenes jublet da han mottok pris, men bare utenpå: - Suksess er ikke det samme som å være lykkelig
Alt har tilsynelatende gått «Parterapi»-profilens vei siden han slo gjennom som komiker. Men først i dag føler Kevin Vågenes seg trygg nok til å glede seg over egne prestasjoner.
Det var da Kevin Vågenes (32) satt på flyplassen på vei til Norge fra et opphold i USA, det gikk opp for ham. Livet var i ferd med å forandre seg dramatisk.
Samtidig som Kevin hadde tilbrakt noen måneder over dammen, hadde «Parterapi» hadde gått sin seiersgang på norske TV-skjermer.
– Jeg hadde ikke skjønt hvor populært det var blitt. Plutselig kom mange bort – alene eller med familien sin. De hadde alle fått med seg «Parterapi». Det fortsatte da jeg kom hjem. Mennesker som kom bort på byen eller nistirret på hva jeg handlet i kassa på Kiwi. Det var overveldende, men samtidig utrolig fint å se at jeg har laget noe som har engasjert mennesker der ute! smiler Kevin.
Kevin Vågenes er nominert til Publikumsprisen under Gullruten 2019. 30 april presenteres de som har fått flest stemmer på Side2 og Her og Nå. Avstemmingen vil foregå helt til prisutdelingen går av stabelen i Bergen 11. mai.
Ikke festens midtpunkt
Humorgenet oppdaget han tidlig. Dette var hans vei inn i en bransje han drømte om å bli en del av. Men selv med et talent for å få folk til å le, faller det ham ikke naturlig å ta klovnen med seg hjem fra jobb.
– Jeg har aldri vært klassens klovn og liker ikke å være festens midtpunkt. Jeg har en sjenanse i meg. Før bransjefester hvor det forventes at jeg mingler, er jeg nervøs. Jeg blir veldig ukomfortabel i slike settinger. Jeg trives best i et hjørne sammen med de menneskene jeg er glad i. Sammen med dem jeg er trygge på, føler jeg meg fri, sier Kevin.
Komikeren viser en enorm takknemlighet for suksessen han nå opplever. Drømmene han bar på i ungdomsårene er blitt en realitet.
– Det er øyeblikk hvor jeg stopper opp og tenker: Herlighet, dette er fantastisk! Jeg har kommet dit jeg drømte om som 15-16-åring – men aldri trodde kom til å skje. Jeg leste nettopp en avisartikkel om en politiker hvor overskriften lød: «Han er litt som Ulrik» (karakter i «Parterapi» journ.anm.). Jeg har skapt noe som har blitt et referansepunkt i samfunnet! Så har jeg på toppen av det mottatt Humorprisen, Leif Juster-prisen, Språkprisen og er nå nominert til Gullruten – det er så stort, men også fjernt. Jeg gjør mitt beste for å nyte reisen, stråler bergenseren.
– Så har jeg det veldig bra privat også. Jeg omgir meg med mennesker som jeg er glad i. Jeg blir onkel til sommeren og gleder meg stort! Og jeg har en mamma og en pappa som jeg har et veldig nært forhold til. Vi kan snakke om alt mulig og de har backet meg fra dag én. Uansett hvor jeg har befunnet meg i livet har de aldri tvilt på meg!
Se klipp fra «Parterapi» under. Video gjengitt med tillatelse fra NRK.
Jublet, men bare utenpå
Men det er ikke suksessen i seg selv som i dag gjør ham lykkelig. Da Kevin mottok Komiprisen i 2015, var det helt mørkt. Han jublet, men bare utenpå. Innvendig var han fanget i et nett av destruktive tanker som nektet å slippe taket.
– Det å ha suksess er ikke ensbetydende med å være lykkelig. Suksess kan faktisk gjøre litt vondt når man ikke har det bra. Som da jeg vant prisen for årets gjennombrudd i 2015. Da kjente jeg bare på en skamfølelse. En skam over at jeg ikke hadde det godt inne i meg, selv om alt som skjedde rundt meg tilsa at jeg burde hatt det bra.
– Den tryggheten i seg selv tar tid å finne når man har gått gjennom noen tøffe runder i livet. Da tar det tid å finne roen. Men den finnes i større grad i dag enn på lang tid.
Søkte hjelp for spiseforstyrrelse
Det skulle ta ti år før Kevin søkte hjelp for spiseforstyrrelsen som hadde tatt grep om livet hans.
– Å akseptere at spiseforstyrrelsen ikke var noe som kunne kureres over natten – tok tid. Men det var også avgjørende. Jeg ville så gjerne at følelsen av håpløsheten som jeg kjente på skulle bli borte. Aksepten for at det ville ta tid. At det lå følelser og tanker der som måtte bearbeides, var en viktig del av prosessen mot å bli bedre, forklarer Kevin.
Åpenheten om sykdommen ble et veiskille i livet.
– Jeg var livredd for hva folk skulle tenke, for å bli dømt eller kanskje miste jobber. At de skulle tenke: «Han der vil vi ikke jobbe med, han er jo ikke stabil». Det jeg møtte var det stikk motsatte. Sjefen min i Seefood har vært enestående. Jeg har blitt støttet, blitt tatt seriøst og møtt med: «Dette skal vi hjelpe deg med, vi skal få deg bedre!». I etterpåklokskapens navn burde jeg sagt det tidligere. Det var en enorm lettelse, vedkjenner Kevin.
Skryter av de som åpner seg
Og til dem som mener han føyer seg i rekken av kjente navn som «åpner seg om den tøffe tiden» har han én ting å si:
– Når noen kommenterer at det er blitt mote å snakke om psykiske lidelser og angst, kan jeg bli skikkelig sur og irritert! Ofte aner ikke mennesker som uttaler seg på den måten hva dette handler om. Det er ikke snakk om å ha en blåmandag eller være litt trøtt på jobben. Det er snakk om lidelser mennesker har slitt med i årevis som vi nå ser en større åpenhet rundt. Jeg merker en endring i måten vi snakker om psyken vår på, og det synes jeg er bra! forteller «Parterapi»-profilen.
– Da jeg gjennomgikk min mest håpløse periode, hjalp det meg veldig å lese om Lene Marlin, som var åpen om at hun var helt på bunn da hun hadde aller mest suksess. Å høre et menneske som jeg har så stor respekt for gjennomgå noen av de samme tingene som meg, og at hun kom seg ut på den andre siden ... det ga meg håp i mørket.
Denne saken ble første gang publisert 23/04 2019, og sist oppdatert 29/04 2019.