Kari Svendsen feirer 75 år: Det viktigste grepet hun tok for å bedre helsen, skjedde 2. mai 1993 kl. 13
Jo eldre hun blir, desto større er gleden ved å spille for publikum. Selvsagt skal Kari Svendsen feire dagen på den musikalske scenen – med sin trofaste banjo.
«God morgen. Jeg har akkurat våknet, så rekker ikke å gå ut og handle. Da blir det pulverkaffe og vann», står det i tekstmeldingen fra Kari Svendsen denne tidlige torsdagsmorgenen.
Hele Norges Banjo-Kari hadde på forhånd varslet om at hun hadde en sen spillejobb dagen før intervjuet. Men det er langt fra et trøtt morgenfjes som møter oss hjemme hos artisten. Kari er nyfrisert, nysminket og livlig opplagt – kveldsarbeid eller ei.
– Det er god trening å spille! Det skjer noe med deg når du går på scenen, det er adrenalininnsprøytning. Man kan være i kjempedårlig form, men så fort man begynner å spille, kjenner man ingenting, sier Kari på sin karakteristiske brede østkant- dialekt.
Feirer med spillejobb
Hun vet godt hva hun snakker om, etter å ha tilbrakt nesten hele livet foran et publikum. Den musikalske karrieren startet i 1966, da Kari var knappe 16 år. Når hun runder 75 år den 5. september, skal dagen feires der hun liker seg best – på en scene.
– Feiring for meg, er jobb. Jeg kjenner at jeg har mye mer glede av å synge og spille nå, enn da jeg var yngre. Så lenge jeg fortsatt husker tekster, kan spille banjo og underholde, så skal jeg fortsette med det. Bursdagsfeiringer har jeg aldri vært opptatt av egentlig, smiler hun.
Selv om Kari kan se tilbake på et langt og innholdsrikt liv, gjør hun det sjelden. Hun velger å se fremover, noe jubilanten også må når spillejobber for 2026 allerede nå begynner å bli booket. Senere i år venter en liten turné, før det braker løs igjen med den faste «SageneCabareten» i november. Den har hun vært en del av i 15 år.
– I år skal vi spille seks forestillinger, i stedet for fem. Det var såpass mye «trøkk» i luka at vi måtte legge til en ekstraforestilling. I tillegg feirer Josefines Vertshus 30 år i år. Der er jeg fast hver onsdag, forteller Kari, som var med på å starte Josefine Visescene i 1995.
Store endringer i 2024
Banjo-Kari snakker fort, og svarer på spørsmål omtrent før de er ferdig stilt. Alltid et lite steg foran. Det er samme holdning som stopper henne fra å bli nostalgisk, om hun skulle begynne å reflektere over fjorårets store endringer.
– Jeg er nok en nøktern type, uten at jeg bagatelliserer ting. Men jeg er litt sånn «gårsdagen er over, nå går vi videre», forklarer hun.
I fjor solgte hennes 95 år gamle mor barndomsboligen i Bjerregaards gate etter 69 år under samme tak. Gamle minner fra Karis gode og trygge oppvekst ble båret inn i den nye omsorgsboligen på Lovisenberg. Kari velger å ha en pragmatisk holdning til den nye fasen.
– Mor er en tøff dame. Hun har fått en fin leilighet og bra med tilsyn. Da kan jeg være trygg når jeg driver med mitt, men jeg er der nesten hver dag, deler hun.
Les også: (+) Stesønnene mine tok alt da Johan døde. De ruinerte meg
Tok farvel med sommerboligen
En annen stor endring var salget av kolonihagen der Kari hadde tilbrakt 29 somre. I mai i fjor merket artisten, som har muskulær revmatisme, at ryggen og baken ikke lenger spilte på lag. Allerede måneden etter var ferieboligen solgt.
– Da var det ingen vits lenger! Jeg kunne ikke luke eller klippe trærne mine. Jeg kom meg ikke opp fra bakken når jeg lå på knærne. Det hadde gått fint til da, men så sa det stopp. Da hadde jeg hatt 29 fine år med nesa i jorda, og så var det over. Alt til sin tid, sier hun pragmatisk.
På spørsmål om tapet av sin eksmann og livslange venn, folke-musiker Lillebjørn Nilsen, i fjor, velger hun å fokusere på det siste, gode minnet hun har. Bare tre dager før han døde, var Lillebjørn med på å synge på hennes siste plate.
– Vi hadde laget en variant av låten hans «God natt Oslo». Jeg tror han ble ganske satt ut da han hørte den, for det er en ganske bra versjon. Og jaggu begynte han ikke å synge med, det hadde jeg aldri trodd. Så sier han til slutt: «Takk for den vuggesangen, Kari». Det var ganske sterkt. «Dette kan du bruke til hva du vil», sa han om bidraget. Det ble Lillebjørns siste gave til meg. Tre dager etter var han død, forteller hun stille.
Les også: (+) Jeg gledet meg til å bli farmor, men mormor tok fullstendig styringen
Spilte inn sin siste plate
Viseparet giftet seg i 1975, og selv om de ble skilt tre år senere, beholdt de et livslangt vennskap. Lillebjørns viser er selvsagt en del av Karis store musikalske repertoar. Men å få alle visene på bånd, har ikke vært like interessant for banjospilleren. I fjor måtte Kari nærmest hales og dras inn i studio, 33 år etter at hun ga ut sin forrige plate. Resultatet ble albumet «Kari Svendsen Spesial!»
– Jeg skulle aldri i studio mer, det er dritkjedelig. Det er jo ikke publikum der! Dessuten føler jeg meg kvalt der inne, det er lite luft, forklarer Kari, og gisper etter pusten for å understreke.
– Men nå var det en helt annen opplevelse å gå i studio. Det var moro, og jeg hadde stor glede av det selv. Jeg spilte med en helt fantastisk gjeng, og det gikk mye bedre enn jeg trodde.
– Det ga vel mersmak da?
– Nei, svarer hun kjapt og ler høyt.
– Nå har jeg ikke noe mer, jeg er ferdig. Jeg har laga den plata som jeg er veldig fornøyd med – og «that’s that»! Nå skal jeg bruke fremtiden, så lenge jeg orker, til å spille, synge og glede noen fra scenen. Og om jeg begynner å surre, så skal jeg gi meg med flagget til topps. Der er jeg helt usentimental, men jeg skal holde på så lenge jeg kan, fastslår hun.
Passer på helsen
Og artisten gjør sitt for å holde hodet og kropp i vigør. Det viktigste grepet hun tok for å bedre helsen, skjedde 2. mai 1993 klokken 13.00. Da stumpet Kari røyken tvert.
– Det var da jeg broderte ku-trekket til puten, sier hun og peker mot sofaen.
Kari pugger i tillegg visetekster i sengen, som sovemiddel. Hun tok også hensyn til rygg- og baksmertene da hun kvittet seg med bluegrass-banjoen med støpe- jern i. Nå bruker hun en lettere variant som hun kan bære på ryggen. Fingre og hender, som har vært gjennom flere operasjoner, holdes ved like med jevnlig banjo-spilling.
– Og så trener jeg to ganger i uken. Det er treningsstudio og bassengtrening gjennom revmatikerforbundet. Det har jeg stor glede av, sier hun.
– Hvordan vil du oppsummere dine 75 år?
– Det har jo stort sett dreid seg om å underholde. Jeg fikk jo ikke barn eller egen familie, så da har jeg spilt. Jeg føler jeg har funnet en lomme i underholdningsbransjen som er «min». Og drivkraften har vært å kunne røre noe ved folk, at formidlingen betyr noe for dem, sier Kari.
Hun blir stille i noen sekunder.
– Det er noe jeg faktisk hører mer og mer fra publikum, jo eldre jeg blir. Kanskje tenker de at jeg ikke varer så mye lenger? avslutter Banjo-Kari lattermildt.
