Skuespiller Kari Simonsen

I mange år festet Kari en binders i buksa. Det var det en viktig grunn til

Da Kari Simonsen reduserte boligstørrelsen med 100 kvadratmeter, var det mye innbo hun måtte kvitte seg med. Etter grovsorteringen av oppsamlede minner gjennom 86 år, satt hun igjen med eiendeler med stor affeksjonsverdi.

<b>KARI OG PEDER: </b>Kari Simonsen forteller om en viktig tradisjon og om Peder W. Cappelen som hun giftet seg med i 1966. Han gikk bort i 1992.
KARI OG PEDER: Kari Simonsen forteller om en viktig tradisjon og om Peder W. Cappelen som hun giftet seg med i 1966. Han gikk bort i 1992. Foto: Privat/Svein Brimi
Sist oppdatert

Kari Simonsen (86) mener det sto skrevet i stjernene at hun skulle kjøpe den koselige leiligheten vi nå sitter i. En pussig tilfeldighet er årsaken til akkurat det.

– Det jeg tenkte var: «I all verdens rike, jeg var jo der for et sekund siden». Sønnen min visste ikke at vi hadde vært i området, det var helt tilfeldig. Så jeg tror det lå en mening bak kjøpet, forteller skuespilleren til Her og Nå.

Teaterlegenden erindrer tilbake til anskaffelsen av den «nye» boligen for tre år siden.

Kari hadde til da bodd alene i den gamle 180 kvadratmeter store leiligheten på Frogner i Oslo i flere tiår, og én av sønnene hadde lenge ymtet frempå om at hun burde skaffe seg en mindre og lettstelt bolig.

<b>FORTSATT AKTIV:</b> Kari Simonsen var fast ansatt ved Nationaltheatret fra 1972 og frem til hun ble pensjonist i en alder av 70 år. Fortsatt tar den spreke 86-åringen skuespilleroppdrag som frilanser.
FORTSATT AKTIV: Kari Simonsen var fast ansatt ved Nationaltheatret fra 1972 og frem til hun ble pensjonist i en alder av 70 år. Fortsatt tar den spreke 86-åringen skuespilleroppdrag som frilanser. Foto: Svein Brimi

Skuespilleren forteller lattermildt at det ikke er uten grunn at hun er blitt kalt «Sinnamonsen» av sine tre sønner i mange år.

– Hver gang jeg ble anmodet om å skaffe meg en bolig der jeg slapp å fly opp og ned trapper, så ba jeg dem om å tie stille. «Jeg bor her så lenge jeg vil, og det skal dere ikke blande dere i», svarte jeg. Inntil jeg og søsteren min gikk en tur i dette området, fortsetter hun.

<b>LIVSBEJAENDE:</b> Som frilansskuespiller har Kari Simonsen fått mye mer fritid. Den bruker hun på å reise og besøke venner og familie. – Det er ikke så lenge siden jeg var hos min gode venninne Liv Ullmann i Boston. Ellers er jeg ofte på besøk hos sønnene mine, sier Kari. Her i sin «nye» leilighet på Majorstuen. 
LIVSBEJAENDE: Som frilansskuespiller har Kari Simonsen fått mye mer fritid. Den bruker hun på å reise og besøke venner og familie. – Det er ikke så lenge siden jeg var hos min gode venninne Liv Ullmann i Boston. Ellers er jeg ofte på besøk hos sønnene mine, sier Kari. Her i sin «nye» leilighet på Majorstuen.  Foto: Svein Brimi

Leilighet på Majorstuen

For Kari falt pladask for det rolige leilighetskvarteret på Majorstuen, med bare noen minutters gange til kollektivtransport. «Så pent det er her», sa hun til søsteren sin. I samme sekund plinger det på mobilen hennes. Det var en melding fra sønnen, som hadde sendt henne en lenke til en leilighet som lå til salgs akkurat der.

Skuespilleren kikket på boligen, og like etter var kjøpet i boks. 180 kvadratmeter var blitt byttet ut med en mindre leilighet på 82 kvadrat.

– Jeg trenger ikke mer. Men det betydde at jeg måtte kvitte meg med kolossalt mye under flyttingen, medgir Kari.

For det var ikke rent lite rødtoppen hadde samlet på gjennom et 86 år langt liv, og en over 60 år lang skuespillerkarriere. Kari har en imponerende CV å vise til, som strekker seg tilbake til 1959.

Teater, film og TV har vært hennes domene gjennom tiårene. Hun har blant annet spilt Sally Bowles i musikalen «Cabaret», lady Macbeth, Mor Aase i «Peer Gynt», kultfiguren Gjertrud Krogstad i såpeserien «Hotel Cæsar», og hun hadde flere gjesteopptredener i komiserien «Fleksnes».

<b>LANG FARTSTID:</b> Kari og Toralv Maurstad spilte sammen i musikalen «Cabaret» i 1968. 
LANG FARTSTID: Kari og Toralv Maurstad spilte sammen i musikalen «Cabaret» i 1968.  Foto: Ivar Aaserud/NTB

86-åringen har også foreviget stemmen til Solan Gundersen i filmklassikeren «Flåklypa Grand Prix».

– Jeg er heldig som alltid har hatt mye å gjøre som skuespiller. Nå må mange av skuespillerne gå på audition for å kremte omtrent. Det er blitt vanskeligere å leve av yrket. Hadde jeg hatt et barn som skulle bli skuespiller i dag, så hadde jeg vært meget bekymret, sier Kari.

Ikke minst hadde Kari nøkkelroller i oppsetninger av sin kjære ektemann, dramatiker og forlegger Peder W. Cappelen. Han døde i 1992.

– Vi giftet oss i 1966, og dette bryllupsbildet er et kjært minne. Her bærer Peder meg over dørterskelen. Jeg hadde på meg en rimelig brudekjole. Den var sydd av en dame på Majorstuen og var i blå kordfløyel, så jeg var ingen tradisjonell brud. Vi giftet oss på Rådhuset og spiste lunsj etterpå med blant andre Toralv Maurstad – som var en av forloverne. På kvelden hadde vi et lite selskap hos mine foreldre.

<b>BRYLLUPSBILDE:</b> Kari Simonsen og Peder W. Cappelen giftet seg i 1966. Han gikk bort i 1992.
BRYLLUPSBILDE: Kari Simonsen og Peder W. Cappelen giftet seg i 1966. Han gikk bort i 1992. Foto: Privat

– Et par år før vi giftet oss, fikk jeg denne kjærlighetsringen av Peder. Den er av ametyst og sølv, og er ikke verdt så mye i kroner og øre. Men den betyr mye for meg, og jeg tar den aldri av. Jeg må alltid ha den i nærheten.

– Det er nok litt overtro knyttet til den fra min side. Som skuespiller er det ikke alltid du kan ha på deg smykker i rollene, og da har jeg pleid å gjemme den et sted på settet. Ringen må være nær meg uansett, så jeg finner alltid et lurt sted om jeg ikke kan ha den på fingeren.

<b>KJÆRLIGHETSRING:</b> Kari forteller at hun aldri tar av seg kjærlighetsringen hun fikk av Peder et par år før de giftet seg.
KJÆRLIGHETSRING: Kari forteller at hun aldri tar av seg kjærlighetsringen hun fikk av Peder et par år før de giftet seg. Foto: Svein Brimi

Les også: Liv Ullmann: – Kanskje jeg bør takke janteloven for ikke å ha mistet bakkekontakten?

Angrer på kasting

De tre sønnene hun fikk med Peder valgte imidlertid å gå helt andre veier enn foreldrene. Alle er akademikere og jobber som professorer. To er bosatt i Bergen, og én i Hongkong.

Da Kari reduserte leilighetsstørrelsen, var det sønnene og deres familier som fikk mange av minnene og arvestykkene hun selv ikke hadde plass til.

<b>LYSER OPP:</b> – Denne lysekronen er et arvestykke etter mor, og den har fulgt meg hele livet. Den er fra 1800-tallet, og jeg synes den er så fin. Lysekronen mangler noen krystaller, og den burde sikkert ha vært pusset. Den har stor affeksjonsverdi for meg, selv om den nok har sett bedre dager.
LYSER OPP: – Denne lysekronen er et arvestykke etter mor, og den har fulgt meg hele livet. Den er fra 1800-tallet, og jeg synes den er så fin. Lysekronen mangler noen krystaller, og den burde sikkert ha vært pusset. Den har stor affeksjonsverdi for meg, selv om den nok har sett bedre dager. Foto: Svein Brimi

– Og så solgte jeg noe på auksjon, ga bort masse, og kastet en hel del som jeg ikke skulle ha kastet. Det angrer jeg på, men det er sånt som skjer når det går litt fort i svingene og man vil kvitte seg med ting, reflekterer hun.

– Heldigvis hadde jeg vett nok til å beholde det mest sentimentale. Det meste her har gode minner knyttet til seg og har stor affeksjonsverdi, sier Kari og smiler bredt.

Se Kari Simonsens kjæreste eiendeler:

<b>KLASSIKER:</b> – Jeg er jo stemmen til Solan Gundersen og fikk dette maleriet i gave av Kjell Aukrust i 1981. Han har selv malt det, og det heter «Solan Gundersen, sommerparasoll». Kjell var en god venn, og vi var mye sammen. Toralv hadde stemmen til Ludvig, men da vi fikk stemmejobbene, visste vi ikke hva figurene skulle gjøre. Vi fikk bare teksten, og så fant vi frem til de stemmene vi bruker i filmen.
KLASSIKER: – Jeg er jo stemmen til Solan Gundersen og fikk dette maleriet i gave av Kjell Aukrust i 1981. Han har selv malt det, og det heter «Solan Gundersen, sommerparasoll». Kjell var en god venn, og vi var mye sammen. Toralv hadde stemmen til Ludvig, men da vi fikk stemmejobbene, visste vi ikke hva figurene skulle gjøre. Vi fikk bare teksten, og så fant vi frem til de stemmene vi bruker i filmen. Foto: Svein Brimi
<b>BRINGER HELL OG LYKKE:</b> – Dette er overtro, men i mange år festet jeg en binders i buksa da jeg var på jobb. Bindersene fikk jeg av min mann. Det var spesielt viktig under premierer. Denne tradisjonen betydde mye for Peder, og hver gang jeg skulle på jobb minnet han meg på at jeg måtte feste bindersen. Kostymeavdelingen kunne irritere seg over det, og ba meg slutte. Men nei, den bindersen var for viktig for meg.
BRINGER HELL OG LYKKE: – Dette er overtro, men i mange år festet jeg en binders i buksa da jeg var på jobb. Bindersene fikk jeg av min mann. Det var spesielt viktig under premierer. Denne tradisjonen betydde mye for Peder, og hver gang jeg skulle på jobb minnet han meg på at jeg måtte feste bindersen. Kostymeavdelingen kunne irritere seg over det, og ba meg slutte. Men nei, den bindersen var for viktig for meg. Foto: Svein Brimi
<b>VENNINNEGAVE:</b> – Stokken fikk jeg av skuespiller Kjersti Døvigen til min 70-årsdag. Det var for at jeg skulle ha noe å støtte meg på når jeg ble gammel, men jeg har heldigvis ikke trengt å bruke den enda. Den henger derfor til pynt. Jeg og Kjersti var kjempegode venner, og det var helt grusomt da hun døde. Hun passet ikke til å dø, for hun var så levende. Det er straffen for å bli så gammel som meg, at du mister så mange kjære.
VENNINNEGAVE: – Stokken fikk jeg av skuespiller Kjersti Døvigen til min 70-årsdag. Det var for at jeg skulle ha noe å støtte meg på når jeg ble gammel, men jeg har heldigvis ikke trengt å bruke den enda. Den henger derfor til pynt. Jeg og Kjersti var kjempegode venner, og det var helt grusomt da hun døde. Hun passet ikke til å dø, for hun var så levende. Det er straffen for å bli så gammel som meg, at du mister så mange kjære. Foto: Svein Brimi
<b>ARTIG SKILT:</b> – I 2008 hadde vi gjestespill med «Peer Gynt» i Seoul i Sør-Korea. Jeg spilte Mor Aase. Da fikk jeg dette skiltet av en i ensemblet, som en sikkerhet når jeg gikk alene rundt i Seoul. Skiltet hang i en snor rundt halsen min. Jeg synes det er et artig minne med en morsom tekst. Seoul var en kjempefin by, og det var gøy å spille der. Jeg skulle gjerne sett mer av byen egentlig, for det ble travelt med teateroppsetningen.
ARTIG SKILT: – I 2008 hadde vi gjestespill med «Peer Gynt» i Seoul i Sør-Korea. Jeg spilte Mor Aase. Da fikk jeg dette skiltet av en i ensemblet, som en sikkerhet når jeg gikk alene rundt i Seoul. Skiltet hang i en snor rundt halsen min. Jeg synes det er et artig minne med en morsom tekst. Seoul var en kjempefin by, og det var gøy å spille der. Jeg skulle gjerne sett mer av byen egentlig, for det ble travelt med teateroppsetningen. Foto: Svein Brimi
<b>STO MODELL:</b> – Dette maleriet av meg er malt av Rolf Rude. Det ble malt under krigen, da jeg var fem år. Jeg var så forbanna. For det første hatet jeg å ha sløyfe i håret. For det andre måtte jeg stå modell for ham mens de andre barna var ute og lekte. Det var gørrkjedelig. Dukken jeg holder i, het Dorthe, og hun hadde en ødelagt hånd. Som dere ser er jeg naturlig rødtopp med masse fregner. Det ble jeg ertet for i oppveksten. «Rødt hår og fregner, men ikke når det regner», sa de. Men jeg tok igjen altså!
STO MODELL: – Dette maleriet av meg er malt av Rolf Rude. Det ble malt under krigen, da jeg var fem år. Jeg var så forbanna. For det første hatet jeg å ha sløyfe i håret. For det andre måtte jeg stå modell for ham mens de andre barna var ute og lekte. Det var gørrkjedelig. Dukken jeg holder i, het Dorthe, og hun hadde en ødelagt hånd. Som dere ser er jeg naturlig rødtopp med masse fregner. Det ble jeg ertet for i oppveksten. «Rødt hår og fregner, men ikke når det regner», sa de. Men jeg tok igjen altså! Foto: Svein Brimi
<b>STOLT FORFATTERFRUE:</b> – Peder var forfatter og forlegger, og jobbet tett med tegner Jens Johannessen. De lagde blant annet tre bøker om årstidene, men rakk aldri å bli ferdig med vinterboken. Jeg synes bøkene er utrolig vakre, og det hender jeg fortsatt blar i dem. Min kjære mann var en strålende forfatter og dramatiker. Vi traff hverandre på teateret, der jeg spilte i flere av hans stykker.
STOLT FORFATTERFRUE: – Peder var forfatter og forlegger, og jobbet tett med tegner Jens Johannessen. De lagde blant annet tre bøker om årstidene, men rakk aldri å bli ferdig med vinterboken. Jeg synes bøkene er utrolig vakre, og det hender jeg fortsatt blar i dem. Min kjære mann var en strålende forfatter og dramatiker. Vi traff hverandre på teateret, der jeg spilte i flere av hans stykker. Foto: Privat
<b>SLEKTSFAR:</b> – Jeg er etterkommer av den danske lyrikeren Adam Oehlenschläger, som skrev den danske nasjonalsangen «Der er et yndigt land». Vi er faktisk de eneste etterkommerne som er igjen etter ham, og det er litt gøy. Denne skulpturen fikk jeg i gave, og er en kopi av en statue av ham som står i Danmark. Jeg synes ikke skulpturen er noe spesielt pen, men det er en morsom pussighet at vi er i slekt. Så den står i vinduskarmen, litt gjemt bak gardinen.
SLEKTSFAR: – Jeg er etterkommer av den danske lyrikeren Adam Oehlenschläger, som skrev den danske nasjonalsangen «Der er et yndigt land». Vi er faktisk de eneste etterkommerne som er igjen etter ham, og det er litt gøy. Denne skulpturen fikk jeg i gave, og er en kopi av en statue av ham som står i Danmark. Jeg synes ikke skulpturen er noe spesielt pen, men det er en morsom pussighet at vi er i slekt. Så den står i vinduskarmen, litt gjemt bak gardinen. Foto: Svein Brimi

Denne saken ble første gang publisert 09/02 2024, og sist oppdatert 09/02 2024.

Les også