Kan ikke bare skyte morderen

(SIDE2:) Hvorfor herjer en brutal morder i Jotunheimen? Hvor kommer han fra? Hva har gjort ham til en morder?

Noen av svarene får du i «Fritt vilt III», som har premiere fredag.

I filmen går vi over 30 år tilbake i tid, hvor en ung gutt forsvinner fra foreldrene på høyfjellshotellet de driver. Ti år senere legger seks ungdommer ut på tur til det myteomspunne hotellet. Det skal de komme til å angre på.

Trenger logiske brister
Mikkel Brænne Sandemose har regissert filmen. Dette er hans spillefilmdebut, og han synes det var fint å begynne med en skrekkfilm.

- Det er få skrekkfilmer jeg ikke har sett. Det er lettere å vri og vende på ting når man kjenner sjangeren. Publikum er bevisst på hva en skrekkfilm er. De blir ikke overrasket over at folk blir drept i filmen, sier han.

Karakterene i filmen tar ikke alltid de valgene publikum vil at de skal ta. Det mener Sandemose er viktig for å gjøre filmen underholdende.

- Vi lager et opphøyet univers. Karakterene kan ikke alltid gjøre det tilskueren vil, de må gjøre det uventede, det må være noen logiske brister. Publikum sier: «Bare løp vekk, bare skyt ham», men da blir ikke filmen spennende, sier han.

Skremte skuespillerne
Planleggingen av en skrekkfilm er nitid arbeid, og det blir derfor ikke særlig skummelt for regissøren å spille inn filmen. Skuespillerne fikk derimot kjenne skrekken på kroppen.

- Flere scener ble spilt inn om natten, og ofte ble skuespillerne sittende igjen alene i en campingvogn og vente. Så fikk de høre at det var klart for opptak, og da måtte de gå alene gjennom skogen for å komme til oss. Det hendte vi sendte ut en assistent for å skremme dem litt, sier Sandemose.

Ida Marie Bakkerud spiller Hedda, som prøver å bevare fatningen under flukten fra morderen. Hun bekrefter at det til tider var skremmende å spille inn filmen.

- Det var ikke skummelt hele tiden. Men det var ganske ubehagelig å bli jaktet på, og vi løp i ulendt terreng. Jeg følte meg som en filledokke som ble kastet rundt omkring i Jotunheimen, sier hun.

Og det var ikke bare psykisk skremmende å løpe rundt i den mørke skogen.

- Vi spilte inn filmen på denne tiden av året, og det var veldig kaldt i fjellet. Hedda ble ganske tidlig våt, og da var jeg det i resten av filminnspillingen. Når jeg tenker tilbake på det nå, husker jeg det som en positiv opplevelse, men da jeg var midt oppi det var det kjempetøft, både psykisk og fysisk, sier hun.

Turte ikke sove alene
Julie Rusti spiller Siri, som kommer bort fra vennene og må takle frykten på egen hånd. Hun ble også kald og våt under innspillingen.

- Jeg var barføtt og i singlet, og fordi jeg skulle være nedgjørmet ble jeg sprayet med kaldt vann. Jeg fikk influensa etter at vi var ferdige, forteller hun.

Som Bakkerud, syntes også hun det til tider var skummelt på settet.

- Det er noen gufne steder som ble skumle når det krøp mot natt. Man lever seg jo inn i det og blir litt paranoid. Vi sov bare på høyfjellshotellet én natt, men da måtte jeg dele rom med Ida, for vi turte ikke å sove alene, sier hun.

I flere av scenene er Siri helt alene, og da savnet Rusti medspillere.

- Det er tryggere med noen å spille mot, og å ikke være overlatt til seg selv. Det er vanskeligere å spille livredd alene, sier hun.

Fikk vite at han var kald
Kim S. Falck-Jørgensen spiller Heddas kjæreste Anders. Også han havner i vannet, og Falck-Jørgensen måtte være våt i store deler av innspillingen.

- Av og til ble jeg veldig kald, men jeg merket det ikke før assistentene kom bort og sa: «Du er kald, så nå må du varme deg», sier han.

Selv tror han ikke at han ville vært like tøff som Anders hvis han hadde havnet i en lignende situasjon.

- Jeg hadde nok blitt handlingslamma. Noen måtte båret meg bort, ler han.