Kan gåten endelig løses?

En gruppe studenter ved Open University har funnet bevismateriale som kan forandre vår forståelse av det berømte forhistoriske monumentet Stonehenge i Amesbury, rundt 13 km nordvest for Salisbury i Wiltshire i England.

Det skriver universitetet i en pressemelding.

Studentene gjennomførte en liten utgravning i nærheten av Stonehenge, og fant en stort antall gjenstander som stammer fra midten av steinalderen. Spesielt interessant var artefakter som stammet fra jeger- og sankerkulturene i tidsrommet mellom 10.000 og 8000 år før Kristus, kalt Mesolitikum.

Funnene tyder på at området i Amesbury har vært et viktig sted for forhistoriske folk flere tusen år før Stonehenge ble bygget. Steinsettingen ble sannsynligvis reist mellom 2500 f.Kr. og 2000-tallet f.Kr., det vil si i bronsealderen, mens vollen og graven er fra rundt 3100 f.Kr., altså yngre steinalder.

Studentene fant også det som regnes som de eldste utskårne gjenstandene funnet i England, noen som peker i retning av at området har vært et hellig sted for mennesker i mange tusen år.

- Vi trodde gjenstandene var en lett blanding av forhistoriske verktøy, og antok at de kom fra samme periode som Stonehenge. Da vi tok dem tilbake til Cambridge, og flere eksperter anslo tidlig steinalder, begynte vi å bli veldig ivrige, sier utgravingsleder David Jacques ved Open University, i en kommentar.

Jacques tror at Stonehenge kan ha vært et yndet utsiktspunkt for jegerfolket til å følge med på dyrene som streifet over landskapet ved Stonehenge, Salisbury Plain.

- Salisbury Plain var omtrent som Serengeti med horder av dyr, forteller læreren.

Mer enn 5500 gjenstander fra steinalderen er gravd ut av et relativt lite område. Det er også funnet brent flint, som indikerer ild, og 200 kokte dyreknokler fra minst én urokse.

- Urokser var omtrent på størrelse med en liten varebil, og det må ha vært litt av en oppgave å fange en. Et slikt dyr må ha mettet opp mot hundre mennesker, sier Jacques.

Jacques forteller til avisen Daily Mail at de var klar over at folk fra mesolitikumperioden hadde vært i området etter utgravninger på en parkeringsplass noen år tilbake.

- Det massive manglende mellomleddet mellom Stonehenge og steinalderutgravningene er at vi ikke har funnet bevis for at folk har brukt dem. Før nå, sier han.

Arkeologen Tom Lyons ved Oxford Archaeology East-prosjektet sier i en kommentar at funnet er svært viktig både nasjonalt og internasjonalt.

Det finnes en rekke teorier og myter om Stonehenge, om hvordan og ikke minst hvorfor det ble reist.

Ifølge Wikipedia hevder mange arkeologer at Stonehenge var et forsøk på å gjenskape i stein de vanligere trestrukturene som fantes på Salisburysletten på denne tiden. Moderne antropologiske teorier har blitt fremsatt av Mike Parker Pearson og den madagassiske arkeologen Ramilisonina om at strukturer i tre hang sammen med det levende og steiner med de døde forfedrene.

De har argumentert for at Stonehenge var slutten på en lang, ritualisert begravelsesprosesjon, som begynte i øst ved soloppgang i Woodhenge og Durrington Walls, flyttet seg ned til Avon og som siden gikk langs «Avenyen» opp til Stonehenge i vest ved solnedgang. Reisen fra tre til stein via vann var en symbolsk reise fra livet til døden.

Det finnes ingen tilfredsstillende bevis for teorien om at Stonehenges astronomiske linjeretning var noe annet enn symbolsk og den rådende forklaringen favoriserer en rituell rolle for monumentet som tar i betraktning de tallrike gravplassene og plasseringen i et videre landskap av hellige plasser.

Les mer om de gjeldende teoriene rundt Stonehenge på Wikipedia.

LES OGSÅ: