Kan dette skje deg?

(SIDE2): På tross av at dødelige sykdommer faktisk eksisterer liker filmskapere å finne på skikkelig morbide sykdommer når de skal få litt action.

Men selv de dødeligste virus finnes på ordentlig, i følge AskMen. Se hvilke her.

Motaba
I filmen «Outbreak» fra 1995 kjemper Dustin Hoffman og Renee Russo mot det dødelige viruset Motaba, som holder på å utslette en hel amerikansk småby etter å ha kommet fra Afrika. Viruset gir influensa-aktige symptomer før du begynner å blø fra diverse kroppsåpninger. Heldigvis finner de et antistoff i en ape, og klarer på utrolig kort til å lage en vaksine som redder verden.

Motaba ligner på de to virkelige og dødelige virusene Ebola og Lassa-feber, som spres kjemperaskt og gir akkurat de samme symptomene. De skaper begge problemer i Afrika, men har ikke spredd seg til Europa eller Amerika. De er begge livssfarlige.

Rage
I «28 days later» gjør Rage-viruset gode borgere om til blodtørstige zombier. De angriper de få sunne som er igjen, og de blir smittet enten ved å bli bitt av et av de vandrende likene eller svelge litt av blodet deres. Det finnes ingen kur og til slutt sulter zombiene ihjel av mangel på levende mat.

Viruset var i følge filmen genmanipulert. I virkeligheten har vi fortsatt til gode å skape zombie-virus. Men man vet jo aldri.

KV Viruset
Boka «I am legend» fra 1954 var en av de første til å introdusere denne typen virus, som gjør smittede om til vampyrer. En mann oppdager at han den eneste i Los Angeles som ikke er smittet, og må dermed kjempe mot de skumle vampyrene. Boka filmatiseres i år med Will Smith i hovedrollen, og filmer som «Blade» og «Underworld» har lignende handlinger. Symptomene for at du er smittet inkluderer blodtørstighet, hvitløkallergi og sensitivitet for lys.

På tross av at enkelte hevder at de hungrer etter blod og lever som vampyrer finnes det ingen vitenskapelige bevis på at et slikt virus eksisterer.

Captain Trips
Stephen King lagde verdens mest dødelige virus i boka «The Stand», som ble filmatisert med Molly Ringwald i 1994. Viruset kan skifte form og er dødelig for 99.4% av verdens befolkning ettersom det angriper immunforsvaret. Etter influensa-symptomer kan viruset føre til lungebetennelse og død.

Spanskesyken tok rundt 1920 livet av i alle fall 25 millioner mennesker, kanskje så mange som 100 millioner. Pandemien angrep lungene og viruset kunne endre seg og hoppe fra forskjellige dyrearter. Sykdommen døde ut etter streng karantene, men forskere har senere avdekket at det var en fugleinfluensa.

Les mer om helse her