Kalkun med uggs

Tryner i mascaraen.

Publisert

Tina & Bettina - The Movie - Norge, 2012. Regi: Simen Alsvik. Med: Odd-Magnus Williamson, Henrik Thodesen, Triana Iglesias og Else Kåss Furuseth.

Akkurat som «Saturday Night Live» har produsert flere filmer basert på populære karakterer er nå tiden kommet for den første filmen fra gjengen bak «Torsdag kveld fra Nydalen». De to videobloggerne Tina og Bettina fra Oslos beste vestkant har fått sjansen til å bevise om de har livets rett utenfor skjetsjformatet på tv-skjermen. Simen Alsvik, med erfaring fra serier som «Lilyhammer» og «Luftens Helter», har regi og har samlet en spennende rollebesetning ved siden av de to hovedrollene spilt av Odd-Magnus Williamson og Henrik Thodesen.

Tina og Bettina er de mest populære jentene på Smestad Skole og nyter det til det fulle. Helt til de får en ny jente i klassen (Triana Iglesias) som blir møtt med alles oppmerksomhet. Dette er selvfølgelig noe Tina og Bettina ikke kan ha noe av og en maktkamp oppstår mellom jentene. Midt i mellom alt dette blir vi også kjent med "nerden", spilt av Else Kåss Furuseth, som sliter med å få venner.

Skuespillet i filmen er likt det vi kjenner fra tv-showet, meget karikert og litt anmasende. De to hovedrolleinnhaverne spiller sine karakterer som de skal og vi blir litt bedre kjent med de to jentene i prosessen. Filmdebutant Triana Iglesias spiller sin tildelte rolle som superbitch helt greit og Else Kåss Furuseth spiller en stereotypisk nerd som vi kjenner igjen fra andre filmer. Bjørn Gustafsson som spiller skolens "Don Juan", Niklas, har noen øyeblikk som er morsomme og fungerer godt.

Iblant kommer det musikksekvenser, lik de vi kjenner fra «Torsdag kveld fra Nydalen», med varierende hell. Videobloggingen som vi kjenner igjen fra serien er også med og er de mest vellykkede scenene uten at det sier så mye.

Filmen har også en del cameos fra kjente norske mennesker, uten at noen stikker seg spesielt ut. Madcon, som det reklameres med på filmplakatene, er med i noen scener og bringer heller ikke de største øyeblikkene til bordet. De eldre skuespillerne har ikke store spillerommet, men gjør en fin jobb med det lille de har fått av manus og plass.

Da jeg satt meg i kinosetet var jeg villig til å gi filmen en sjanse siden jeg liker skuespillerne og det er alltid spennende med ny norsk film, på tross av et tynt utgangspunkt. Dessverre må jeg si at filmen ikke er blitt morsom. Det lille premisset blir dratt altfor langt ut og ødelegger for seg selv med en visuell stil som minner om en glossy reklamefilm. Fans av skjetsjene vil være underholdt en stund før det hele blir for tynt, selv for de mest innbitte. Det virker som folkene bak har veldig lyst på en publikumsuksess og ikke turt å slippe karakterene ordentlig løse.

Humor er individuelt og det er fullt mulig at noen vil like denne filmen. Men den er ingenting for en bitter og gammel filmanmelder som meg selv. Til det er den for platt og usjarmerende.