Kalkulert museumsnatt
Med et rikere karaktergalleri og flere morsomme episoder er «Natt på museet 2» bedre enn sin forgjenger.
Natt på museet 2 - USA/Canada 2009. Regi: Shawn Levy. Med: Ben Stiller, Amy Adams, Hank Azaria, Owen Wilson, Steve Coogan, Robin Williams, Jonah Hill, Bill Hader, Ricky Gervais, Christopher Guest, Alain Chabat
Aldersgrense: 7 år
Men heller ikke «Natt på museet 2» vil gå ned i historien som noen stor familiefilm.
Larry Daley (Ben Stiller) har forlatt jobben som nattevakt på det magiske museet hvor alle fossilene, voksfigurene og de utstoppede dyrene våkner til live på nattestid, til fordel for en lukrativ karriere som tv-shop-selger av sine egne, ikke akkurat livsnødvendige oppfinnelser. Men når hans gamle venner fra museet skal stues vekk i kjelleren til nasjonalmuseet i Washington, er han igjen nødt til å finne fram lommelykta og tre inn i vekteruniformen.
«Natt på museet 2» byr på gjensyn med hele hurven fra eneren, inkludert Robin Williams som Teddy Roosevelt, Ricky Gervais som museumsbestyrer samt Owen Wilson og Steve Coogan som henholdsvis miniatyrcowboy og miniatyrromer.
I tillegg introduseres en rekke nye historiske figurer som vekkes til live på det gigantiske hovedstadsmuseet, inkludert en slem egyptisk farao med Napoleon Bonaparte, Ivan den Grusomme og Al Capone som sine tre onde hjelpere.
Blant de mer vennligsinnede nye fjesene møter vi den første kvinnelige atlanterhavskryssende piloten Amelia Earhart (spilt med sjarm og mellomkrigssjargong av Amy Adams), samt selveste Abe Lincoln i animert statueutgave – en av filmens mange imponerende spesialeffekter.
Og, som for å understreke at dette er et kalkulert produkt, dukker Bill Hader og Jonah Hill opp i pussige biroller, slik de har for vane å gjøre i det meste som produseres av amerikanske komedier om dagen. Førstnevnte som General Custer og sistnevnte som, vel, Jonah Hill, egentlig.
For selv om dette historisk funderte konseptet har sine sympatiske, pedagogiske sider, har det en langt mer framtredende kommersiell side.
Plottet er tynnere enn sist, og så å si direkte avskrift fra «The Mummy»-serien. Likevel er toeren hakket bedre enn den opprinnelige «Natt på museet».
Der den første filmen brukte alt for lang tid på å etablere sitt overnaturlige premiss og sette sitt forutsigbare plott i gang, kan oppfølgeren kaste seg rett ut i ablegøyer og spilloppmakerier i det som endelig viser seg som en velfungerende setting for både heseblesende moro for ungene og innsidevitser for de voksne.
I noe som må ha vært et lyst øyeblikk i manusutviklingen har man også latt kunstverkene på museet komme til live, slik at handlingen plutselig utspiller seg i interaktivitet med klassikerne innen amerikansk billedkunst. Artig.
«Natt på museet 2» framstår alt i alt som både mer underholdende og oppfinnsom enn sin forgjenger. Men å si at den i særlig grad er preget av sann inspirasjon fra filmskapernes eller skuespillernes side, er å ta vel hardt i. Jeg tviler på at noen av filmene i denne serien vil få noen sentral plass i noe filmmuseum. Om den da ikke setter en eller annen historisk publikumsrekord.
SE VIDEO AV NATT PÅ MUSEET 2