Flere i Norge vil ha republikk

Monarkiet i Norge har hatt en sterk posisjon i alle år, men de siste hendelsene i kongefamilien har ført til at flere nå mener at nedarvede privilegier ikke hører hjemme i et moderne demokrati, og at republikk bør innføres.

Men slik situasjonen er i Norge i dag, er det lite som tyder på at monarkiet vil bli avskaffet med det aller første. Veien dit er også lang.

Hvis Norge skal endre styreform til republikk, må Grunnloven endres. Det kan Stortinget gjøre, men det er vanskeligere enn «vanlige» lovendringer. Forslag til grunnlovsendringer må fremmes i én stortingsperiode, og behandles først i den neste. Forsinkelsen gjør at velgerne kan si sin mening ved å stemme på et parti som reflekterer deres syn.

Svekket omdømme

Grunnlovsendringer krever 2/3 flertall i Stortinget, altså et større flertall enn andre lovendringer. Forslag om å endre styreform til republikk har blitt stemt over mange ganger siden 1905, men har aldri vært i nærheten av å få flertall.

Forrige gang Stortinget debatterte om Norge skulle endre styreform til republikk, var i 2022. Da stemte 35 av 169 representanter for.

Men oppslutningen om det norske kongehuset og monarkiet er betydelig svekket. I en fersk meningsmåling Norstat har gjort for NRK, svarer nå 62 prosent at de støtter monarkiet. Dette er langt færre enn tidligere. I 2017 svarte 81 prosent at de støttet monarkiet. I mai i år svarte 73 prosent det samme. Det betyr at oppslutningen har dalt gjennom sommeren.

Dette er den laveste oppslutningen Norstat har målt for NRK.

Norstat har også spurt folk om de mener prinsesse Märtha bør beholde eller miste prinsesse-tittelen sin. 69 prosent mener hun bør miste den. Hvis man kun ser på dem som støtter monarkiet, er det 63 prosent som mener dette. 

Les også: Kongehusekspert: Ikke bare frekt og ufint, men direkte ondsinnet

Flere vil ha republikk

I en annen spørreundersøkelse som Verian har gjort for TV 2, ble folk spurt om hvordan de synes prinsessen har håndtert avtalen med kongen om ikke å bruke prinsessetittelen i kommersielle sammenhenger. 86 prosent mente hun har håndtert avtalen svært eller ganske dårlig.

I den samme undersøkelsen svarte over 53 prosent at de mener monarkiets stilling er svekket. Men til tross for dette, skal over 68 prosent ha svart at de ønsker å fortsette med monarki, mens da 32 prosent oppgir at de ønsker republikk.

Les også: Nei, Durek Verrett. Du er ikke kongelig, og du kommer ikke til å bli det

Mindre synlige

Historiker og kongebok-forfatter, Trond Norén Isaksen (44), er ikke overrasket over den sviktende oppslutningen om monarkiet.

– Kongehusets omdømme har blitt svekket over flere år, og det evige bråket rundt prinsesse Märtha og Durek Verrett er naturligvis en medvirkende årsak til det. Det er også saken mot Marius Borg Høiby, sier historikeren til Her og Nå.

Han peker på at det også finnes andre årsaker til problemene kongehuset opplever, slik som alder, sykdom og evne til å engasjere den unge generasjonen, samt at antallet offisielle oppdrag har sunket med en fjerde- del på ti år.

– Det innebærer at de kongelige er mindre ute blant folk enn før og utfører en større del av arbeidet sitt på slottet og andre residenser. Den reduserte synligheten har gjort det vanskeligere for folk å se hva kongehuset faktisk gjør og bidrar med, og tomrommet har blitt fylt av støy rundt mer perifere medlemmer av familien, sier Norén Isaksen.

Les også: Prinsesse Kate og Prins William forlater Adelaide Cottage og starter et nytt liv

Ikke relevant for de unge

Han er ikke overrasket over at undersøkelsene til NRK og TV 2 viser at spesielt de yngre ikke er så opptatt av kongefamilien. 

– At kongehuset kanskje ikke fremstår så relevant for de unge, er vel en naturlig konsekvens av at kronprinsparet og kongen har insistert på at prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus i usedvanlig stor grad skal holdes unna offentligheten og være fritatt for nesten alle offisielle plikter.

Slik var det ikke for forrige generasjon i kongehuset, og slik er det ikke i andre europeiske kongehus, påpeker Trond Norén Isaksen på.

Les også: (+) Kong Olavs ukjente historie: Ikke mange visste om hans plagsomme handikap

Feilvurdering

Mannen min var bortreist, og jeg dro til en gammel venninne. Det jeg så i nabohagen, endret alt

Han mener både prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus skulle vært mer synlige.

– Prinsessen og prinsen skulle vært monarkiets unge ansikt utad, og noen som jevnaldrende kunne identifisert seg med og kanskje sett opp til. Men når de er fraværende i offentligheten, ser man jo stort sett bare kongelige i 50-, 80- og 90-årene, som nok ikke oppleves som så relevant for de unge, forklarer Isaksen.

Han mener at den vedvarende insisteringen på at prinsessen og prinsen bare skal leve vanlige liv, er en strategisk feilvurdering av kronprinsparet og kongen, og en medvirkende årsak til problemene kongehuset nå opplever.