Julestjerne uten glans
Stort budsjett gir helt grei julehygge.
Reisen til Julestjernen - Norge, 2012 .Regi: Nils Gaup. Med: Vilde Zeiner, Anders Baasmo Christiansen, Agnes Kittelsen, Stig Werner Moe, m. fl.
Det er mange filmtradisjoner forbundet med den norske julen. Noen bare må få med seg «Tre nøtter til Askepott», mens andre foretrekker kanskje Disney-kavalkaden før julen kan ringes inn. «Reisen til Julestjernen» fra 1974 med Hanne Krogh i hovedrollen, er en av disse tradisjonsrike filmene som får mange til å finne julestemningen hvert år. Nå er en ny versjon klar for norske kinoer. Med et stort budsjett, folkekjære skuespillere og en smått legendarisk regissør bak spakene, er det spennende om den kan finne sin plass blant de andre filmene.
Historien er enkel nok og kjent for mange. Den foreldreløse Sonja (Zeiner) rømmer fra et liv som slave for en røverfamilie og finner veien inn på kongens slott. Kongen (Baasmo Christiansen) er tung til sinns, til tross for den kommende julefeiringen, siden han gjennom flere år har lett etter sin bortkomne datter, Prinsesse Gulltopp. Sonja, takknemlig og snill som hun er, sverger å finne julestjernen, som vil bringe Gulltopp tilbake til sin far. Mørke krefter vil gjøre sitt ytterste for at dette ikke skal skje og de viser seg i form av den onde heksa (Kittelsen) og den sleipe greven (Moe). På veien møter Sonja mange gode hjelpere, og de vil hun trenge da timene til julen ringes renner ut.
Den unge Vilde Zeiner gjør en bra jobb som den gode Sonja og bringer en nødvendig uskyldighet til rollen. Anders Baasmo Christiansen gjør heller ikke skam på sitt gode rykte som den menneskelige og varme, men akk så triste kongen. Agnes Kittelsen er akkurat passe skummel som den onde heksa, og Stig Werner Moe er filmens sterkeste kort når det kommer til humor. Men den virkelig store sjarmøren i filmen er den unge nissen Mose, spilt av Eilif Hellum Noraker. Bare synd at rollen får så lite tid.
Med tanke på det store budsjettet, er det pussig at filmen har en stor mangel på gode spesialeffekter. De ser fryktelig utdaterte ut, spesielt scenene som er spilt inn i studio. Dette minner mer om en NRK-produksjon, ikke en film som skal gjøre det stort internasjonalt. Det skal bli spennende å se hva utenlandsk presse sier, ettersom filmen har blitt solgt til over 70 land.
Historien har et kjapt tempo, faktisk så kjapt at man får en mistanke om at det ligger en del scener på gulvet i klipperommet. Vi blir heller aldri særlig godt kjent med de gode hjelperne som Sonja møter på veien. Dette er synd siden det er flinke skuespillere (Nils Ole Oftebro, Bjørn Sundquist, Noraker) i disse rollene. Det er bra at man er respektfull mot Sverre Brandts orginale teatertekst, men noe mer kjøtt på beinet hadde vært bra her, siden man allerede satser såpass stort.
«Reisen til Julestjernen» har blitt en helt grei julefilm som kan glede mange, kanskje flere små enn store. Det som redder filmen er de fine prestasjonene fra skuespillerne, som dessverre aldri får nok pusterom på grunn av det heseblesende tempoet. Tiden vil vise om den kan vokse seg til å bli en juleklassiker, men jeg vil ikke satse store penger på akkurat det.