Jolie på grunt vann

By the Sea - USA 2015. Regi: Angelina Jolie Pitt

Med: Angelina Jolie, Brad Pitt, Mélanie Laurent, Melvil Poupaud, Sarah Naudi, Niels Arestrup, Richard Bohringer

Aldersgrense: Tillatt for alle

I likhet med en rekke av hennes skuespillerkolleger, med Clint Eastwood som det kanskje aller mest kjente eksempelet, har Angelina Jolie etter hvert også påbegynt en karriere som filmskaper. «By the Sea» er hennes tredje spillefilm som regissør, og der de forrige to filmene tok utgangspunkt i henholdsvis krigen i Bosnia og andre verdenskrig, har hun denne gang skrevet og regissert et mer intimt og muligens også noe mer personlig drama. I hvert fall har hun valgt å gi seg selv hovedrollen, med ektemannen Brad Pitt som motspiller.

Problemer fra fortiden

Som i sine to forrige filmer har hun imidlertid lagt handlingen tilbake i tid. «By the Sea» utspiller seg på midten av 70-tallet, i et pittoresk og døsig feriested langs den franske rivieraen. Hit kommer Roland (Pitt) og Vanessa (Jolie), som nok har sett bedre og mer romantiske dager i løpet av de 14 årene da har vært gift.

Han er en forfatter som har utviklet skrivesperre og hang til drikkevarer, med mål for oppholdet om å fullføre sin neste roman. Hun er en pensjonert danser, som nå er redusert til å være kona til den en gang suksessfulle forfatteren. Men fra tidlig av er det åpenbart at det er noe annet i deres fortid som skaper den dårlige stemningen. Noe de ikke klarer å snakke om.

Når så et fransk par på bryllupsreise tar inn på naborommet på hotellet, begynner Vanessa å spionere på dem gjennom et hull i veggen. I tillegg innleder hun og ektemannen et vennskap med de unge og nyforelskede, som blir et nokså åpenbart eksempel både for dem selv og oss i salen på alt Vanessa og Roland ikke lenger har.

Stilig tidskoloritt

Det er en god del å like ved denne filmen, med sin kammerspillaktige enkelhet kombinert med en stilig (men kanskje noe overdreven) tidskoloritt som gir assosiasjoner til kule franske filmer fra 60- og 70-tallet. Jolie er slettes ikke uten talent som filmskaper, og utviser tidvis en fin sans for detaljer. Men samtidig er det også en del man relativt lett kan stikke hull på i «By the Sea».

Både hun og ektemann Brad gjør begge gode figurer foran kamera, uten at rolletolkningene vil bli stående som høydepunkter i deres respektive karrierer – til det gir manuskriptet dem for få nyanser og for lite dybde. Enda verre stilt i så måte er imidlertid det yngre birolleekteparet, spilt av Mélanie Laurent og Melvil Poupaud, som framstår som en slags amerikansk klisjé av livsnytende, unge europeere fra denne tiden.

For lite under overflaten

Man kan så absolutt forstå at Jolie har ønsket å sette filmen tilbake i tid. Ikke bare av estetiske grunner, men fordi det setter kjønnsrollene og samfunnets øvrige forventninger til disse menneskene på spissen. Og fordi fraværet av alskens moderne duppedingser isolerer karakterene på en befriende måte. Ikke desto mindre måtte nok dramaet ha blitt både spisset og utdypet ytterligere dersom handlingen var lagt til vår tid, og det hadde filmen sannsynligvis tjent på. Generelt bruker «By the Sea» nemlig for lang tid på å komme skikkelig i gang, og strengt tatt har den litt for lite å by på når de mørke hemmelighetene først skal fram i sollyset.

Det hadde nok vært naturlig å avslutte med det opplagte språklige bildet om at det ikke er nok under overflaten, om ikke filmen selv hadde benyttet en vel så treffende metafor i form av en lokal fisker. «By the Sea» kan nemlig beskrives som en bedagelig fisketur i vakre omgivelser, som dessverre blir for lang i forhold til den slunkne mengden fisk man kommer hjem med.

Vil du heller se?

Bridge of Spies - Solid Spielberg uten overraskelser

Black Mass - Johnny Depp har aldri vært så hinsides ond