Johanne sto fram som voldtektsoffer - møtt med at hun «fortjente det»
Etter å ha fortalt om da hun ble voldtatt som 18-åring, fikk Johanne Bjørnå (21) kommentarer hun helst skulle ha vært foruten.

(Nordlys): I forrige uke fortalte Nordlys historien om Alta-kvinnen Johanne Bjørnå (21), som i 2011 ble voldtatt i søvne på en fest i Tromsø.
Gjerningsmannen ble i 2013 dømt til fengsel i tre år og åtte måneder i Høyesterett.
Bjørnå valgte å fortelle åpent om hendelsen i forbindelse med en film hun lager om den traumatiske opplevelsen. Siden har hun fått mange støtteerklæringer.
- 99,9 prosent av tilbakemeldingene jeg har fått har vært positiv. Både kjente og ukjente folk har fortalt sin historie til meg, om hva som har skjedd, og om hvordan de har det. De er redde for å fortelle det til noen, for tanken på å bli mistrodd og latterliggjort er skremmende. Jeg skjønner dem godt, det er bare se på kommentarene jeg selv fikk.
Les også: Johanne sovnet i feil seng. Da hun våknet oppdaget hun at hun var blitt voldtatt
- Det stakk i hjertet
For ikke alle tilbakemeldingene har vært positive. Blant annet skrev en person på en norsk nettavis at Bjørnå «fortjente å bli voldtatt», forteller hun.
- Jeg vet ikke helt hva jeg skal si om slike meldinger, egentlig. Det er ganske sykt at noen klarer å lire av seg noe sånt, men jeg blir også bekymret. Tenk om denne personer havner i en jury i en voldtektssak, hva kommer han eller hun til å stemme, spør 21-åringen.
Også på Nordlys' Facebook-side ble hun hetset etter å ha stått fram med historien.
- Det stakk i hjertet, rett og slett. Det ilte i kroppen. Det var ikke noe hyggelig og dersom målet var å såre en person, så klarte dem det, sier Bjørnå.
- Det skader ikke bare meg, men mange andre. For alt de vet kan de skade noen de kjenner, men som ikke har fortalt om sin opplevelse, fortsetter 21-åringen, og legger til at slike kommentarer viser hvor viktig det er med forebyggende arbeid mot voldtekt.
Knusende Høyesterett-dom
Blant de negative kommentarene, sådde enkelte tvil om historien til Bjørnå var reell. Til det viser hun til dommen fra Høyesterett, som er knusende overfor gjerningsmannen. Den skjerpet også straffen etter at han i lagmannsretten ble dømt til fire års fengsel, men der ett av dem var betinget.
- Jeg hadde ikke planlagt å fortelle detaljer fra voldtekten, men når det er mangelfull informasjon er det ekstra lett for folk å trekke konklusjoner. Det resulterte i at noen mener jeg fortjente det, mens andre sier at siden jeg la meg i sengen hans, var det en invitasjon, sier Bjørnå og legger til at hun ikke ante hvem sin seng hun la seg i.
- Jeg hadde spy i håret, i ansiktet, på armene, på brystet, jeg hadde mensen og tampong. I tillegg ba gjerningsmannen om unnskyldning i en Facebook-melding før han visste at han var anmeldt, forteller hun videre.
I Høyesterett endte altså dommen på fengsel i tre år og åtte måneder - ubetinget. Mannen erkjente at de hadde hatt samleie, men hevdet at det skjedde frivillig. Det trodde ikke Høyesterett på og konkluderte med at Bjørnå var ute av stand til å motsette seg overgrepet på grunn av søvn og beruselse.
Mange saker henlegges
- Det er blant annet detaljer som ikke har kommet fram, og det er synd at folk setter spørsmålstegn ved dommen når saken har vært gjennom alle rettsinstansene. Det virker som at flere tror det er lett å få noen dømt for en sovevoldtekt, sier Bjørnå.
Hun viser til at 80 prosent at slike anmeldelser blir henlagt. I de resterende 20 prosent av sakene, blir kun åtte prosent dømt, forteller hun.
- Det skal være bevist utover enhver rimelig tvil at det har skjedd en voldtekt før noen dømmes, sier Bjørnå.
Bjørnå viser også til lovteksten i straffelovens paragraf 195, som omhandler voldtekt. Her heter det tydelig at det er å regne som voldtekt dersom en har «seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen».
- Burde vært slettet
Jostein Larsen Østring, konstituert nyhetsredaktør i Nordlys, karakteriserer kommentarene på avisens Facebook-siden i forbindelse med Bjørnås historie, som uakseptable.
- Her er det bare for oss å beklage uavkortet overfor Bjørnå. Selv om vi modererte kommentarfeltet på Facebook greide vi ikke å fange opp flere stygge kommentarer før det hadde gått for lang tid. De burde vært slettet umiddelbart. Hun burde på ingen måte måtte oppleve å se disse kommentarene, sier Østring til Nordlys.
Avisen har nå gått gjennom rutinene internt.
- Denne saken, om en ung, modig kvinne med et beundringsverdig initiativ, ønsket vi å spre til våre lesere også gjennom Facebook-siden. I tilfeller der kildene er i en sårbar og utsatt posisjon har vi da klare retningslinjer på at kommentarfeltet på Facebook skal overvåkes hele tiden. Her har ikke rutinene blitt fulgt godt nok, sier Østring.
Han kaller hets mot kvinner som står frem i mediene et samfunnsproblem.
- Vi ser gang på gang at sterke kvinner som velger å stå frem i medier blir møtt med usaklig og unødvendig hets. Vi ble skuffet da vi så at det skjedde også i denne saken. Det er heldigvis et svært lite fåtall av leserne som står bak disse kommentarene, men det gjør ikke belastningen mindre for de det rammer.