Jodie uten tvangstrøye
Ei hysterisk mor er i sentrum for begivenhetene i et fly på vei til New York. En thriller som er mer slitsom enn spennende.
Flightplan – USA 2005. Regi: Robert Schwentke. Med: Jodie Foster, Peter Sarsgaard, Sean Bean, Erika Christensen, Kate Beahan og Marlene Lawston.
Aldersgrense: 15 år.
Dette skal liksom være klaustrofobisk og intens thriller, men et hysterisk kvinnemenneske fascinerer veldig sjelden. Selvfølgelig har den skrullete enken rett når hun hevder en liten jente ubemerket har kommet seg inn på et passasjerfly på vei fra Berlin til New York. Men det hadde vært mer givende å se Jodie Foster plassert i en tvangstrøye noen timer.
Det er litt usikkert hva som er virkelig eller ikke for Kyle Pratt. Ingeniøren har mistet mannen sin i en ulykke og skal følge kisten over Atlanteren sammen med parets datter. Hun tror det ligger noe kriminelt bak mannens fall, ned fra et tak. Nå er hun mistenksom og urolig ovenfor alt og alle.
Når de to først er kommet seg på flyet, blir 6-åringen borte etter noen timer. En hysterisk mor vil ha hele flyet gjennomsøkt og får viljen sin etter mye om og men. Etter hvert begynner hun å beskylde noen arabere for å ha bortført og gjemt jentungen.
Gjennom den pinefulle flyturen oppnår Foster aldri sympati. I dette dramaet er det heller de andre 423 passasjerene vi føler med.
Det kunne vært deilig med et pled, ei pute og noen sovetabbeleter for å få denne turen overstått. Manuset ble kanskje unnfanget på en flytur, men det var nok dessverre ferdiskrevet allerede før landing.
Filmen er ellers fylt med usannsynligheter, i en verden der frykt og sikkerhet har fått fritt spillerom på alle verdens flyplasser. Rollen til Foster går i tillegg kun i et og samme modus. Etter hvert tar det på, selv for den mest erfarne kinogjenger. Når alt går bra til slutt, er man mest lykkelig over at filmen er ferdig.