Jim Gaffigan:- Jeg ber ingen dra til helvete kun for å provosere
Side3 hooket opp med Jim Gaffigan.
Jim Gaffigan er ikke som alle andre komikere: Han er en troende katolikk, mesteparten av materialet hans inneholder null banning og han lever et rolig familieliv med kona og fem barn som ofte blir med han på turné. I tillegg opptrådte han for 1.5 millioner mennesker og paven da sistnevnte besøkte USA i 2015.
Les også: - Tilfeldig sex med en fremmed reddet livet mitt
30. januar står han på scenen for første gang i Norge da han holder show på Folketeateret i Oslo. For øyeblikket er komikeren i Bulgaria og spiller inn en film med Naomi Watts og Leiv Schreiber, men tok en prat med Side3 før hans første norgesbesøk.
Dette er første gang du kommer til Norge. Hva kan folk forvente?
- Jeg har i lengre tid hatt lyst til å reise og opptre i land utenfor USA, og Norge virker som et interessant bra sted å starte. Det er viktig at engelsk ikke er et hinder og i de skandinaviske landene er språket ikke et problem. Jeg har gjort show i europeiske byer som Stockholm, Reykjavik og Amsterdam tidligere, og jeg tror Oslo vil bli like morsomt. Ingenting av materialet jeg vil fremføre i Oslo 30. januar har blitt utgitt på CD eller vært med i en stand up-spesial.
Les også: - Herregud, så mye bedre verden ville vært uten religion
Er det stor forskjell å opptre i USA kontra Europa?
- Absolutt! I USA er jeg bare han halvfeite, bleike hvite fyren, mens i Europa er jeg han halvfeite, bleike amerikanske fyren. Det blir ofte et annet perspektiv fra publikums side, spesielt etter hvordan verdens syn på USA er i øyeblikket. Jeg gjorde noen internasjonale show rett etter invasjonen av Irak og det var en helt annen oppfatning av USA da enn nå. Nå er det litt... Jeg vet ikke helt. La oss bare si at det er en annen type byrde å bære på skuldrene. Det er heldigvis bedre nå enn tidligere.
Så hvordan forbereder du deg til et show i Europa?
- Når jeg gjør internasjonale show, liker jeg å tilbringe en dag eller to i byen jeg skal opptre bare for å observerer kulturelle forskjeller. Det kan gi inspirasjon til mye materiale som du kan gjøre lokalt. For eksempel sykler i Amsterdam og lignende. Jeg har blant annet sett at her i Bulgaria nikker de når de mener nei. Slike forskjellige ting finner jeg interessant og fascinerende og gir god base for humor.
Les også:- Jeg kødder med hva jeg vil
De siste årene har flere av verdens mest kjente komikerer som Michael McIntyre, Louis CK og Ricky Gervais tatt turen til Norge og Europa. Hvorfor tror du det?
- Det er interessant spørsmål. Jeg tror det henger sammen med at verden har blitt mindre og mange komikere ønsker å teste ut og profilere seg i nye markeder. Det blir litt sånn rockestjerne-komikere som legger ut på verdensturné. Dessuten vil publikum bli mindre lei av deg dersom du er «spredt» over forskjellige deler av verden. For min egen del er det mer nerden i meg som vil se ukjente deler av verden. Dette er første gang jeg besøker Norge, så det blir spennende. Personlig kommer jeg nok til å tape penger på mine forestillinger i Norden (Gaffigan skal også opptre i Finland, red. anm.).
Mange karakteriserer deg som en «ren» komiker, ettersom du bruker minimalt med banning og skjellsord på scenen. Skyldes dette din personlige tro som katolikk?
- Det er et spørsmål jeg får ofte og svaret mitt på det spørsmålet er «Jesus ba meg om å kutte ut all banningen». Hehe. Nei, men sannheten er at det ikke er noen sammenheng mellom de to temaene. Jeg tror komikere fremfører materialet de selv synes er morsomt og så får de enten applaus eller kritikk for det i etterkant. For meg koker stand up ned til to ting: A) om materialet ditt er morsomt og b) om banning passer materiale du presenterer. For min egen del snakker jeg mye om barna mine, familieliv og mat. Jeg banner i hverdagen, men for meg er det unaturlig å be en muffins dra til helvete på scenen.
Les også: - Det er mye humor i depresjon
Selv om du ikke banner, har du ingen problemer med å gjøre narr av din egen religion?
- Nei, det stemmer det. Stand up er en veldig biografisk og utleverende kunstform, så da blir det naturlig for meg å dra frem episoder fra mitt eget liv. I store deler av mitt voksne liv var jeg ateist, nå er jeg katolikk. Da blir det naturlig å prate om det. Jeg er også en bleik hvit fyr, pappa til fem barn og jeg elsker mat. Jeg har ingen problemer med å bli satt en merkelapp på som en «katolsk» eller «ren» komiker, men det viktigste for meg er om folk synes det jeg sier er morsomt.
Er det noen temaer man ikke kan spøke med?
- Det korte svaret der er nei, men på den annen side tror jeg det finnes regler vi mennesker lever etter. Du og en kompis kan gjøre narr av deres egne familier, men dersom noen andre gjør det så vil du bli sinna. Det høres kanskje rart ut, men jeg ønsker at min komedie skal bringe folk glede og ikke sinne til publikum. Med andre ord vil jeg ikke si provoserende på ting på scenen bare for å fornærme folk. Jeg mener at det burde være en tanke bak det man sier, men om folk blir fornærmet over det jeg sier så får det være deres sak. Stand up har en lang historie med komikere som har vært imot det etablerte og sensur, men da har det vært et budskap som kom sammen med materialet deres. Selv kommer jeg fra en liten by i Midtvesten og har levd et relativt rolig liv. Det passer ikke min stil å gå på scenen og be noen dra til helvete, bare for å skape en reaksjon. Det sier jeg bare når jeg mener det. Heldigvis har vi andre som klarer akkurat det mye bedre enn meg. Hehe. Folk skal få tulle med hva de vil, helt klart. Noen lar seg alltid fornærme uansett.
Du har holdt på med stand up i 25 år. Hva er det mest minnerike minnet du har?
- Det må være første gang jeg opptrådte på «The Late Show med David Letterman» (i 1999 red. anm.). Da skjønte jeg virkelig at jeg hadde klart det og ikke bare var en fyr med en drøm. Hadde jeg falt død om på det tidspunktet, hadde det vært som en lykkelig mann.
Du har tidligere uttalt at «hot pockets»-vitsen din forfølger deg fortsatt. Har du selv en favorittvits?
- Hehe. Ja, jeg tror ikke det går en uke uten at fremmede mennesker roper eller sier «hoooot pockets» til meg (se vitsen 00:55 ut i klippet under red. anm.). Favorittvits er alltid den siste jeg har skrevet. Det å skrive en ny vits som fungerer er en av de beste følelsene i verden.
Hva er det beste rådet du kan gi personer som ønsker å bli komiker?
- Det er uskrevne regler i stand up man burde følge, men jeg har lært at det beste er egentlig å bryte dem. Én av reglene er at du ikke skal kommentere dine egne vitser under fremførelsen, noe jeg gjør hele tiden. Det har på en måte blitt et varemerke og publikum ser ut til å like det.
Hva er det verste med å være komiker?
- Det må være all reisingen. Jeg elsker første dagen ute på veien, men dag to er jeg alltid deprimert. Vi får håpe Norge blir bedre.