- Jenter står opp to timer før skolen for å fikse hår og klær

Professor Willy-Tore Mørch ved Universitetet i Tromsø, som er spesialist i barnepsykologi, skriver i en kronikk i Nordlys at det er grunn til å bekymre seg over økende forventningspress overfor unge jenter.

- Nå har vi altså dette relativt nye fenomenet. Ambisiøse, aktive, samvittighetsfulle, flinke, vakre og sportslige jentene. De skal ikke bare være flinke, men de skal være best i alt. Best i alle fag på skolen og best i fritida, skriver Mørch i kronikken.

- I verste fall kan det føre til depresjoner og spiseforstyrrelser, utdyper han overfor Nordlys.

LES KRONIKKEN HER: De flinke pikene

Voldsomt forventningspress
Professoren bruker uttrykket «flinke piker» om unge jenter som møter et voldsomt forventningspress på alle arenaer. Forventnignene kommer fra alle kanter, både sosiale medier, lærere, vennegjengen og foreldrene.

- Det gjelder ikke alle jenter, men mange vil kanskje kjenne seg igjen i deler av denne enerkulturen, mener Mørch.

- Sosiale medier har en betydelig rolle i dette nettverket av unge jenter, de får øyeblikkelig tilbakemelding. Dette gir jentene sterk kontroll, og bidrar til dette med å ikke skille seg ut. Jenter sammenligner seg med hverandre og konkurrerer med hverandre, sier Mørch.

Et hverdagsproblem
Oda Kristine Næss Galaaen (17) og Hanne Viklund (17) går begge på Kongsbakken videregående skole. 17-åringene kjenner seg igjen i presset om å være best og om å passe inn.

- Hvis man ikke passer inn, så blir man baksnakket. Både i gangene på skolen og på sosiale medier, sier Galaaen.

- Man må ha de rette klærne og man er veldig opptatt av utseende, sier tromsøjenta Hanne Viklund.

Galaaen er enig. Hun flyttet til Tromsø for en måned siden, og synes tross alt det er bedre i Tromsø enn i Hamar, der hun kommer fra.

- Her er folk mer åpne og inkluderende, sier hun.

Gaalaen sier at presset om å være best, penest og flinkest har blitt et hverdagsproblem.

- Før så man bra ut når man skulle noe spesielt. Nå bruker mange gjerne mye tid hver morgen på å se best mulig ut, forteller hun.

Sosiale medier bidrar til press
- Jeg vet om jenter som står opp to timer før de skal på skolen for å glatte ut håret, finne de riktige klærene og å sminke seg, sier Viklund.

Begge jentene er på samtlige sosiale plattformer, som Snapchat, Facebook og Instagram, og mener det er mye av grunnen til at man føler seg presset til suksess.

- Man følger jo med, sier Viklund.

Galaaen har merket at fokuset på sosiale medier går ut over skolen og har skaffet seg en gammel Nokiatelefon, for å ikke bli fristet til å sjekke sosiale medier på skolen.

- Jeg forsøker å legge fra meg det hjemme, sier hun.

Begge sier de føler press for å være best på skolen, blant vennene og få best karakterer. Men ikke på trening, det er et fristed. Det er begge jentene enige om.

- Jeg trener svømming, og da kan man jo ikke akkurat gå med sminke og stelle håret, smiler Oda Kristine Næss Galaaen.

Høye forventninger
Willy-Tore Mørch mener både foreldre og lærere bør være ekstra nøye med å se etter tegn hos jenter som sliter med høyt forventningspress.

- Jentene kan føle at de ikke tilfredstiller kravene og sliter med forventningspress. Foreldre bør diskutere dette med jenta. De bør peke på de gode resultatene, men også peke på at man kan slite seg ut, dersom de prøver for hardt, forklarer han.

Professoren peker også på at lærere bør gripe inn og bidra til å skaffe hjelp. Han mener grunnen til at mange ikke griper inn, er at de er lite trent i å kjenne igjen tegn hos de som faktisk trenger hjelp.

- Vær mer nøye, legge merke til om jentene blir stille og rolige, og innadvente. Det kan være at de ikke smiler så mye, eller ikke snakker så mye. Er jenta mer borte fra skolen enn tidligere, bør en lærer gripe inn, sier Mørch.

Les flere saker i Nordlys