«Jeg vil aldri tilbake til livet som alkoholiker»

Vegard (29) har kjempet imot angst og alkoholmisbruk i mange år. Han er langt fra alene, da det er minst 80.000 som defineres som stordrikkere i landet.

SNUDDE OM PÅ LIVET: - Det blir nok et litt feil budskap å si at jeg er helt tørrlagt. Men jeg ønsker meg ikke tilbake til livet som alkoholiker, sier den lokalkjente kokken Vegard Abrahamsen Pedersen.
Publisert

HAMMERFEST (Finnmark Dagblad): – Mange vet alt om meg i Hammerfest, så det er ok å fortelle historien min offentlig, sier Vegard Abrahamsen Pedersen.

Det vil si at kokken er beryktet for sine evner innen matlaging, men også for å ha vært igjennom «litt av hvert». Han har for eksempel vunnet andre plass i en konkurranse blant kokkelærlinger, og jobbet som kokk på flere steder i Hammerfest. Samtidig har han slitt med angst- og alkoholproblemer.

Den lokalkjente Hoftepluss-gründeren og selverklærte «matgledesprederen» Asbjørn Sandøy mener dermed at Vegard burde fortelle sin historie.

– Jeg ville i hvert fall vært interessert i en slik matblogg som handler om de vanskelige tingene. Livet er mangfoldig og tungt noen ganger, sier Sandøy til Finnmark Dagblad.

Panikkangst

Det kan også Vegard Abrahamsen Pedersen fortelle. Han valgte sågar å bli kokk på grunn av tidligere vanskeligheter i livet.

– Jeg tok et bevisst valg om å gå faget hotell og restaurant på vgs i Honningsvåg. Det var på grunn av flere år med mobbing at jeg begynte der, sier Pedersen.

Men etter dette døde en av hans nye gode venner på lærestedet. Resultatet ble panikkangst.

– Jeg fikk tåkesyn og kollapset. Det ble så ille at ambulansen hentet meg. Jeg fikk konstatert at dette var panikkangst. På grunn av dette har jeg hatt en del sykemeldinger og til slutt ble det så ille at jeg stengte meg inne i et par år, sier Pedersen.

«Medisinering» ble soning

Da startet også en ond sirkel. Angst ble medisinert med alkohol.

– De fleste vet hvordan det blir med alkohol i kroppen. Man er mer avslappet. Det var et valg jeg tok i stedet for å begynne på medisiner og piller mot angst, sier Pedersen.

– Ble det mye selvmedisinering?

– Det skjedde meget ofte. Jeg kjente meg som en alkoholiker, for å si det sånn. Alkohol ble viktigere enn alt annet, og da bør det ringe en bjelle, sier kokken, og trekker fram et eksempel på det:

– Det skjedde altfor ofte at jeg startet dagen på polet. Hadde jeg en fridag eller seinvakt, dro jeg først innom Vinmonopolet, sier Pedersen til Finnmark Dagblad.

Han forteller også at hans alkoholproblemer fikk han i trøbbel flere ganger.

– Jeg har sonet to dommer for vold i alkoholisert tilstand. Jeg angrer mye på det, sier Pedersen.

Det ble derimot vendepunktet som førte til behandling i år.

– Jeg var på klinikk i vår. Der har man et eget samfunn hvor man ikke blir dømt for den man er eller bakgrunnen man har. Det var 40 personer som ble behandlet der, og man måtte fortelle hvordan man hadde det fem ganger om dagen, sier Pedersen.

Han vil ikke si at han er helt tørrlagt etter dette, men mener at han har kommet langt på vei.

– Suget etter alkohol er ikke der nå. Jeg går på medisiner som demper suget og trapper ned på bruken. Jeg var langt nede i kjelleren før, og nå har jeg aldri hatt det så bra. Det takket være broren min og foreldre som er helt fantastiske, sier Pedersen.

Han fikk også grønt lys hos dem til å «gi gass» angående denne reportasjen.

– Jeg vil få fram det positive og at det går an å snu om på livet, sier kokken.

Opphold hos kjendiskokk

Han legger til at det var også takket være en kjendiskokk i Oslo at han kom på rett spor etter klinikkopphold i vår.

– Under oppholdet kom jeg i kontakt med en kjøkkensjef som kjenner Kari Innerå. Hun har blant annet deltatt på TV-programmet Kokkekamp. Jeg kontaktet henne og fikk lov til å hente inspirasjon fra arbeidet hennes i to uker. Hun var helt suveren og jeg følte meg virkelig som hjemme, sier Pedersen.

Han er for øyeblikket arbeidsledig, men har fått flere oppdrag i Hammerfest, etter oppholdet.

FD møter han blant annet på en jobb i en barnehage i Hammerfest, hvor han disker opp for de ansatte.

– Det blir blant annet indisk kylling og Raita i kveld, sier Pedersen i det han styrer med mange operasjoner og ingredienser på kjøkkenet.

Dette kan han godt. Han «vinner» på kjøkkenet, men kjemper fortsatt imot alkoholmisbruket.

– Det blir nok et litt feil budskap å si at jeg er helt tørrlagt. Men jeg ønsker meg ikke tilbake til det livet, sier han.

Mange «stordrikkere»

Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) forteller at mange er i situasjonen som Pedersen var i.

– Spørreundersøkelser og forskning tyder på at det er mellom 80. 000 og 120.000 stordrikkere i Norge. Det er vanskelig å gi nøyaktige anslag. Svaret er avhengig av målemetode, samtidig som det er usikkert hva som skal regnes som bruk, misbruk og avhengighet av rusmidler, sier informasjonssjef Erik Bull-Valen, og går inn på økning i alkoholkonsumering generelt i samfunnet:

– Omsetningen av alkohol har økt med 48 prosent i perioden 1993 til 2008, men har gått noe tilbake etter dette. Økningen har i hovedsak kommet som følge av økt salg av vin. Vår forskning viser også at en økning i det gjennomsnittlige alkoholforbruket har vært forbundet med en økning i antall stordrikkere. Endringer i antall stordrikkere synes å være del av kollektive endringer, som er representert ved det gjennomsnittlige forbruket, sier Bull-Valen.

Derfor «stordrikkes» det

Når det gjelder bakteppet til misbruket, forteller flere om psykiske lidelser. Det er derimot vanskelig å vite hva som kom først, ifølge Veiledningssenter for pårørende i Nord-Norge.

– Mange pårørende forteller at angstlidelser lå i bunn, men også at avhengigheten har vært med på å skape psykiske lidelser. De fleste som misbruker alkohol forteller at de starter for å komme i en annen stemning. De ønsker å bli glad og å få en god følelse, sier daglig leder ved senteret, Grete Rugland.

– Hva syns du om at Vegard står fram?

– Senteret er veldig for åpenhet hele veien. Det kan være til god hjelp for seg selv og andre å sette ord på de vanskelige tingene, sier Rugland.

Hun forteller ellers at ca. 180 pårørende til rusmisbrukere tok kontakt med senteret i fjor. Og litt om hva samtalene gikk ut på, uten å bryte taushetsplikten.

– Mange misbrukere kjenner på skyld, skam, usikkerhet og sorg. Men situasjonen blir litt lettere hver gang man snakker om det, sier Rugland.

Denne saken er levert av Finnmark Dagblad.