- Jeg var jo livredd

(SIDE2:) Fredag har den nye norske filmen «Eventyrland» premiere. Det er historien om Jenny som vanker i feil selskap. Hun og kjæresten blir gravide. De tenker det blir skummelt og fint, men så skal de bare gjøre en liten langerjobb først. Og den viser seg å være langt større enn trodd. Ved et uhell skyter Jenny kjæresten. Ni år etter er hun ute av fengselet med et klart mål; å få etablert et forhold til datteren, men fortiden er ikke snill verken fysisk eller mentalt.

Følg Side2 på Facebook - klikk her!

Motvillig
Filmen har fått mye oppmerksomhet fordi «Mongoland» og «Knerten»-regissør Arild Østin Ommundsen har gjort alt selv. Både manus, foto, lyd og klipp. Hele prosjektet har kostet litt over tre millioner kroner, og «Eventyrland» har allerede fått store lovord i de første anmeldelsene.

- Det er blitt fokusert på at vi brukte et år på å filme, men vi gjorde ikke det. Vi filmet en dag i uka og de resterende dagene måtte vi ordne med alt annet som skal fikses under en innspilling, sier regissøren.

Da han skrev manuset, var det imidlertid ikke med kona Silje Salomonsen i tankene.

- Hun var litt motvillig, spesielt fordi hun skulle spille en kvinne som har sittet i fengsel, sier Østin Ommundsen. For Silje Salomonsen handlet det også om andre ting.

- Det var også fordi vi er gift og det blir fokus på det. Det er ikke derfor jeg vil få jobb, sier hun.

Skrudd opp kravene
Silje Salomonsen har alltid vært en del av Arild Østin Ommundsens prosjekter, enten foran eller bak kamera. De har kjent hverandre i 17 år, lenge før de ble gift.

- Det har alltid vært meg, Silje og Vegard Hoel (som spiller i «Eventyrland»). De er alltid involvert. Det er de to som har hatt mest tro på meg. Men Silje har alltid vært hardest mot meg. Da jeg spurte om hun ville være med på min første kortfilm, var det første hun spurte «hva skal du med den?» Etter at vi har giftet oss, har det kanskje blitt skrudd opp ti hakk, smiler Østin Ommundsen.

- Men det går andre veien og. Jeg har aldri fått så lite skryt som nå, kommenterer Silje.

Eller så mye bank. I «Eventyrland» kastes hun veggimellom når karene fra fortiden oppsøker henne.

- Silje tåler mye, hun er fysisk tøff, sier Arild.

- Hadde ikke en sjanse
- Vi hadde med oss en stuntmann som viste meg hvordan vi skulle ramle og slik. Jeg visste jo at jeg ikke kom til å dø, men jeg var jo redd for å skade meg. Jeg har en annen jobb der jeg helst ikke skal gjøre det (Salomonsen jobber også som yogainstruktør red anm.). Men når alt kom til alt, så var det bare å gjøre det skikkelig. Det var litt skremmende å være i det. Du har jo en forestilling om at du bare gjør slik eller slik, så klarer du å ta han. Men du gjør jo ikke det. Selv om jeg er spinkel, så ser jeg på meg som ganske sterk. Men det var likevel ikke nok, sier hun.

Men «Eventyrland» handler ikke bare om slag og spark. Det handler like mye om en mor som gjerne vil være mor for sin datter og hvordan det er å skulle etablere det etter ni år bak murene. Rollen som Merete spilles med slående naturlighet av Arild Østin Ommundsens egen datter, Iben Østin Hjelle

- Jeg var veldig for at hun skulle være med, sier Silje.

- Og jeg var mest mot, sier far. - Jeg var redd for at hun skulle få pes i pressen. Samtidig har hun vokst opp med film, hun lager jo film selv. Jeg husker da hun lagde en Emil ripoff da hun var fem og jeg måtte spille faren. Så hun er ganske likegyldig til det, og hadde hun ikke vært det, vet jeg ikke om jeg ville tatt henne med, sier han.

Og det er blant annet i disse scenene at Silje Salomonsen ifølge de tidlige anmeldelsene leverer årets beste prestasjon på lerretet.

- Skremmende sårvakkert fra Silje Salomonsen , skriver Stavanger Aftenblad.

- Siden jeg ikke er moren hennes, så har vi en form for distanse. Samtidig har jeg jo kjent Iben siden hun ble født, sier Silje. Iben (11) var også med på å lage steinen og hun og venner lekte med filmblodet hjemme hos faren.

Terrence Malick
Undertegnede fikk følelse av Terrence Malicks «Badlands» da hun så filmen.

- Å du klør meg på ryggen med meg selv, utbryter Arild Østin Ommundsen begeistret før han innrømmer at «Badlands» er en av hans favorittfilmer. Men atmosfæren og ikke minst bildene som han har tatt med sitt 15.000 kroner dyre kamera, ser ut som dette er en langt dyrere film.

For skuespillerne var arbeidsprosessen en gave. Ikke minst fordi filmen er spilt inn kronologisk. Hvis det gikk hull på buksa, var det greit for da var det hull i den neste scenen og, som Solje sier. Ellers hjalp de til både med kostyme og rekvisitter. Å jobbe uten tidspress, var målet for alle. Derfor er filmen også laget uten støtte fra Norsk filminstitutt.

- Det var deilig å vite at om det gikk galt i en scene, kunne vi ta den igjen neste dag. Når det gjaldt slåsscenene, er det veldig slitsomt i en vanlig film for det er gjerne ett slag - kutt - ett slag til - kutt. Du må hausse deg opp igjen og igjen. Her kunne vi la adrenalinet flyte, det ble noe positivt og ikke minst ble det noe ekte over det, mener Silje.

De synes heller ikke at det skapte slitasje å leve filmen på hjemmebane ett år. Heller det motsatte.

- Det har vært veldig lite slitsomt. Da vi nærmet oss slutten, sa jeg til Arild at jeg følte at vi ikke hadde gjort noen ting, sier Silje Salomonsen.

- Jeg er liksom den tradisjonelle kvinnen i forholdet. Jeg vil snakke om det, mens Silje vil løse ting. Hvis vi begge hadde vært to østrogenbomber, hadde det ikke gått i det hele tatt, ler Arild Østin Ommundsen.