- Jeg trodde jeg skulle dø

- Jeg greier fremdeles ikke helt å fatte hva som skjedde, sier Victoria Mustaparta (15), nesten ett år etter ulykken som snudde livet hennes på hodet.

- Det var aktivitetsdag på skolen, og gruppa jeg var på dro til “Skileiken” på Skoppum, bare to minutter hjemme fra, for å ake og stå på ski, forteller hun til Gjengangeren.

- Jeg og en venn kjørte nedover akebakken på en akemadrass da jeg skled av, og en pinne dukket opp fra ingen steder under nysnøen, fortsetter Victoria.

Punkterte en lunge
Pinnen boret seg inn i mageregionen hennes, og punkterte den ene lungen i samme slengen.

- Jeg skjønte det var alvorlig, men jeg tror ingen av oss forsto helt hvor kritisk det viste seg å være, sier hun.

Læreren som fulgte elevene i akebakken oppfattet raskt uhellet, og ringte ambulansen med en gang.

- Smertene var verst
Tiden fra du varsler til ambulansen er på stedet, føles lang, og det gjorde det i dette tilfellet også, fortalte rektor ved Borre ungdomsskole, Kathrine Kville, rett etter ulykken.

Da ambulansen kom, var de ikke forberedt på akebakken de møtte, og Victoria måtte fraktes manuelt ned fra bakken via madrassen hun hadde falt av. Så snart de nådde ambulansen, kjørte de videre til sykehuset i Tønsberg.

- Av det jeg husker, var vel smertene det fæleste, fastslår Victoria.

Forsto alvoret
- Verken Victoria eller noen andre kan lastes for ulykken. “Skileiken” på Skoppum er i bruk store deler av døgnet, både av store og små, forsikret kommunalsjef Magnus Andersen.

Dagen etter var aktiviteten i “Skileiken” i full gang igjen, med unntak av den øverste delen av bakken som politiet stengte.

Mamma, Steinunn Markaskard, som tilfeldigvis var hjemme da datteren var i akebakken, ble varslet etter en snau time.

- Allerede da jeg satte meg i bilen for å kjøre mot sykehuset, skjønte jeg at det var alvorlig, forteller Steinunn.

Et helikopter kom og hentet dem så snart legene fikk kontroll over de indre blødningene, og mor og datter ble fraktet til Ullevål, Oslo universitetssykehus, hvor Victoria dagen etter måtte gjennom en flere timers lang operasjon.

Livløse øyne
Victorias venner og medelever hadde behov for hjelp med å sortere tanker. Spesielt uvissheten var vanskelig å bære.

Skolen konkluderte med at den ikke kunne gjøre mer enn å sende varme tanker til Victoria.

- Det aller verste for meg, var de livløse øynene jeg møtte da hun endelig våknet fra komaen noen dager etter ulykken, forteller en følelsesladd Steinunn, når hun ser tilbake på den vonde tiden.

- Det er så godt å se at hun har fått livsgnisten tilbake, legger hun til, smilende mot datteren.

Satte seg et mål
- Vi har fått så mye støtte fra skolen, Ullevål, venner og familie. Det er vi utrolig takknemlig for, skryter Steinunn.

- Det største målet mitt etter ulykken var å få være med på Dana-cup i fotball i juli. Legene trodde nesten ikke det var mulig, forteller Victoria.

- Jeg jobbet meg oppover, og ble belønnet med at jeg fikk delta, om så bare halvveis.

Victorias storebror er syklisten Frans Leonard Mustaparta Markaskard.

Både leger og bekjente var overrasket over hvor fort hun kom seg. 15-åringen selv sverger til en positiv innstilling.

- Jeg tror det er viktig å sette seg mål, og å fokusere på det positive, sier hun.

Ønsker å bli kirurg
- Vi prøvde å tenke på andre ting enn bare skadene, spesielt hjemme, forteller mamma.

På tross av alt det vonde, ser ikke Victoria bare på hendelsen som negativ.

- Jeg føler meg sterkere, både psykisk og fysisk, forteller hun.

- Hun er mye mer moden, og har utviklet seg mye på kort tid, sier Steinunn.

I dag er 15-åringen helt frisk, og tilbake i hverdagen med både skole og fotball. Hendelsen har inspirert henne på flere måter, blant annet innen utdanning.

- Jeg har lyst til å bli kirurg selv en dag, avslutter Victoria fornøyd.

Les flere saker i Gjengangeren