- Jeg takket nei til Playboy
Vendela Kirsebom om modellkarrieren, livet på Nesodden og nakentilbudet fra Playboy.
NESODDEN (Side2): Året er 1993. Den svenskfødte norsktyrkeren, Vendela Kirsebom, har snakket med sjefredaktøren i Sports Illustrated som nettopp har opplyst henne om at det er hun som skal pryde forsiden av årets utgave av det berømte badedraktnummeret. Vendela kan ikke tro sine egne ører.
- Det var det mest utrolige som noensinne kunne skje. Det var helt sinnssykt og jeg sa bare: «Hæ?», sier Vendela til Side2.
Vi møter den 45 år gamle modellen og forretningskvinnen på Nesodden. Sammen med sin forlovede, Ewald Eilertsen, og døtrene, Julia og Hannah, samt bonusbarnet Elias, bosatte hun seg her for fem år siden. Med både sjø og skog som nærmeste nabo har hun nå et liv og omgivelser som står i sterk kontrast til den tilværelsen hun i sin tid hadde som nykåret badedraktbabe.
Med det ultrasexy bikinibildet, som siden har forfulgt blondinen, åpnet det seg et nytt liv for Vendela. I ukene som fulgte etter offentliggjørelsen ble hun nemlig fraktet rundt i privatfly og limousiner. Hun ble intervjuet av de største talkshowvertene, og hyllet på glamorøse fester rundt omkring i Amerika - landet hun følte seg så inderlig hjemme i.
- Det var kjempegøy, mimrer Vendela med et smil om munnen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
- Det var veldig mye penger
Iført strikkegenser, jeans og et par knallrosa joggesko skulle man tro at det var lite som minnet om den glamorøse forsidepiken som i sin tid var med på å sette salgsrekorder for det populære sportsmagasinet. Men den gang ei. Kvinnen som sitter foran meg utstråler fortsatt skjønnhet, og selv den dag i dag er det lett å forstå at hun, etter det hun selv omtaler som sitt kommersielle gjennombrudd, fikk et tilbud fra Playboy.
Herremagasinet var villig til å legge en stor bunke med penger på bordet for å se den langbente skjønnheten helt eller delvis avkledd på sine glossy sider - et tilbud Vendela ikke engang vurderte.
- Det var veldig mye penger, men jeg hadde ikke lyst. Det er mange som har gjort Playboy veldig smakfullt, men det var overhodet ikke var min greie. Jeg takket derfor nei, forteller Vendela.
- Det var ikke noe jeg drømte om
Men la oss spole tilbake. Tilbake til tiden før Sports Illustrated og før Vendela i det hele tatt hadde ofret modellivet en eneste tanke.
En norsk-tyrkisk tenåringsjente sitter på en pizzarestaurant i Gamla Stan i Stockholm sammen med sin mor. En dame kommer bort til bordet, hvor mor og datter inntar måltidet, og spør på engelsk om Vendela kan tenke seg å bli fotomodell.
- Jeg trodde ikke det var så innmari «big deal». Det var ikke noe jeg drømte om. Jeg var ikke interessert i motemagasiner en gang. Det å bli oppdaget var overhodet ikke noe jeg hadde tenkt på.
Men både hun og mammaen skjønte fort at det var en ganske så «big deal».
Dama som hadde kommet bort var nemlig selveste Eileen Ford, og via en av morens modellvenninner fikk de vite de hadde vært i kontakt med en av verdens mest kjente modellmammaer.
- Det gir mening å hjelpe
Det skal likevel gå sju år til før Vendela flytter til New York og undertegner en seks år lang millionkontrakt med Elizabeth Arden, etter at Ford viser frem blondines portefølje og omtaler henne som 90-årenes svar på Grace Kelly. Hele 26 millioner kroner for 45 dagers jobb i året skal ha vært betalingen for den ettertraktede jobben som Ardens ansikt utad; en lønn som ga henne muligheter som sto i sterk kontrast til det den vanlige mannen i gata kunne drømme om.
- Da jeg flyttet til New York så jeg at det var mange fattige mennesker der og jeg jobbet med mange ulike organisasjoner for hjemløse. Forskjellen på mitt glamorøse liv og livene til de trengende var veldig stor. Jeg tenkte; Det gir mening å hjelpe, sier Vendela.
Med en moromor som arbeidet i Redd Barna og en mamma som jobbet for Amnesty International vokste Vendela opp med samtaler som omhandlet de i verden som var mindre privilegerte enn henne selv. Fortsatt engasjerer hun seg, nå som Unicef-ambassadør - en rolle hun overtok etter Audrey Hepburn.
- Det var egentlig litt tilfeldig at jeg ble kontaktet av Unicef. De lurte på om jeg kunne steppe inn for Elizabeth Taylor, og så likte de meg så godt at Carol Bellamy spurte om jeg ville gjøre litt ulike ting i USA. Etter hvert ble jeg utnevnt som internasjonal ambassadør.
Unicef-rollen førte henne til flere av verdens underutviklede land, og hun møtte både Nelson Mandela og fattige fra Nepal og Bolivia, samt talte i FN.
- Angrer jeg litt på noen ganger
Samtidig som Vendela jobbet med veldedig arbeid tok hun fortsatt på seg modelloppdrag, og utvidet samtidig sin karriere med skuespillerjobber.
- Noen ganger tenker jeg på hva det kunne blitt av skuespillerkarrieren. Jeg kunne kanskje kommet et sted, for jeg var på god vei til å få litt kontakter og komme meg inn i bransjen; så det angrer jeg litt på noen ganger. Så gøy det hadde vært! Men det er sånn livet er.
- Jeg hadde veldig lyst på et vanlig liv på den tiden og jeg var veldig lei av Hollywood og alt som det innebærer av spill, falskhet og galskap. Jeg følte at jeg ville ha et mer vanlig liv, og som en eks-kjæreste sa til meg en gang; «You are not screwed up enough for this business», ler hun.
- Det er ikke noe hyggelig
Det var imidlertid en norsk kjæreste som fikk henne til Norge. Vendela møtte Olaf Thommessen for første gang i juli 1995 da hun ferierte på Åkerøya ved Lillesand. I motsetning til forholdet med den 21 år eldre filmprodusenten, Jon Peterson, endte relasjonen med Olaf med bryllup - og senere en svært så offentlig skilsmisse.
- Jeg har egentlig ikke lyst til å diskutere det temaet, for det er så lenge siden. Det er så over for oss alle og jeg føler at jeg har kommet meg videre. Men det er klart at ting kan bli mistolket og unødvendige ting sagt når det er litt sårt - og det er ikke noe hyggelig, sier Vendela, som ikke legger skjul på at hun tenker på sine barn når hun uttaler seg i intervjuer.
- Jeg har ikke lyst til å være i pressen på en måte som barna synes er ubehagelig, sier Vendela som ikke legger skjul på at hun er en beskyttende mor.
- Det var grusomt
Selv hadde Vendela det hun beskriver som en hyggelig, bra og koselig oppvekst med sin alenemamma og mormor i Hesselby i Stockholm. Men ikke alt var like bra. Vendela ble nemlig trakassert av en kvinnelig lærer, og situasjonen var så ille at Vendela måtte bytte skole. Da var hun tolv år gammel.
- Det er klart den opplevelsen har hatt stor innvirkning på meg. Også som mamma, sier Vendela.
Hun tar en slurk av vannglasset som står foran henne, før hun fortsetter.
- Det var veldig, veldig heftig. Den læreren som trakasserte meg var veldig, veldig syk, og hun ble innlagt, men det burde vært hun som sluttet og ikke jeg. Det var grusomt.
- Jeg hadde alltid vært en veldig glad jente, og det og plutselig å føle at alt er vondt og å gå med konstant vondt i magen har gjort at jeg selvfølgelig følger opp mine barn veldig. Lærere har jo et enormt stort ansvar i barns liv, og derfor ble jeg veldig opptatt av barns rettigheter og begynte å jobbe med Unicef.
Hvordan vil du beskrive deg selv som mor?
- Jeg er nok en ganske grei mor og jeg føler at jeg har godt forhold til mine jenter. Vi prater sammen om ting om det er noe, men det er så mye som kan skje og jeg bli preget av ting jeg leser og ser i mediene. Min eldste datter synes nok jeg er litt slitsom noen ganger som til stadighet ringer og sjekker. Jeg er nok litt masete noen ganger.
Eldstedatteren har begynt å gå i mammas fotspor og har allerede flere modelloppdrag bak seg.
- Det gjør meg ingenting om de gjør som jeg gjorde. Det er bare morsomt, selv om jeg noen ganger har tenkt at jeg gjerne skulle hatt et annet yrke, en utdannelse. Det er viktig med utdannelse for det er ikke alle som får de samme mulighetene som jeg fikk, og tidene har forandret seg og ting er annerledes.
- Skulle gjerne hatt et annet yrke
Selv er Vendela mest opptatt med å utvikle og markedsføre sine egne produkter. Hun har sin egen brillekolleksjon, som selges gjennom optikerkjeden Synsam i Skandinavia, egen hudpleieserie ved navn «Vendela Silver Collection», fire bøker med sin signatur på samt smykker i David Andersen.
- Det å gi ut bøker er sinnssykt mye jobb, så det føles som fire bøker holder på en veldig lang stund i alle fall, ler Vendela, som fortsatt har glamour i livet sitt.
- Jeg får litt av glamouren her og der. Nå var jeg nylig på jobb i Paris og generelt når jeg reiser så får jeg litt av det gamle livet tilbake.
- Det var veldig tøft
Og det gamle livet er noe Vendela elsket. Da hun ble med på flyttelasset til sin daværende ektemann, som hadde kapret drømmejobben i Norge, måtte hun tilpasse seg en ny hverdag.
- Det var veldig tøft faktisk. Det var vanskelig. Jeg hadde jobben min i USA og det var ikke så lett å hele tiden reise og ta med seg barn og prøve å jobbe samtidig, eller prøve å få barnevakter. Jeg hadde en mann som jobbet veldig, veldig mye så det var ikke slik at han kunne være hjemme heller. Så det var veldig tøft, det var ikke lett. Det var mye lettere å bo i New York. Der var alt organisert på en helt annen måte, og jeg hadde en nanny, sier hun.
Hun har allikevel valgt å bli i Norge.
- Det er på grunn av mine barn jeg har blitt igjen, ler hun spøkefullt, og understreker samtidig at hun trives veldig godt i Norge.
- Det er vanskeligere å flytte på seg når man har barn, og når man i tillegg er skilt så blir det enda mer vanskelig. Nå trives jeg kjempegodt. Men det å flytte fra hele sitt liv og identitet og venner - alle kontakter, er ikke så innmari lett i voksen alder når man har en karriere og du kommer til et sted hvor du ikke har jobben din. Hva skal man finne på liksom, sier hun og forklarer videre hvordan hun fant roen i Norge.
- Når du begynner å få egne venner, å finne jobber og føle at man har en tilhørighet, da var det mye lettere.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Takket nei til George W. Bush
Selv har Vendela vært god venn med mange av verdens største supermodeller. Cindy Crawford, Tyra Banks og Linda Evangelista er jenter hun har hatt mye kontakt med. Som om ikke det var nok så har modellen til og med vært på besøk i det Hvite Hus, den gang Bill Clinton var president.
- Jeg skulle veldig gjerne ha blitt invitert til White House igjen med Obama for jeg håper han vinner valget. Jeg ble invitert til George W. Bush, men det takket jeg faktisk nei til. Ikke av politiske grunner egentlig, men hans politikk var ikke akkurat helt riktig for meg, sier hun og legger ut om den pågående valgkampen og hennes syn på den siste valgduellen mellom sittende president og utfordrer Mitt Romney.
Hun innrømmer at hun er mer engasjert i den amerikanske valgkampen enn det hun kanskje er i norsk og svensk politikk, men så føler hun seg egentlig verken 100 prosent norsk eller tyrkisk.
Men norsk pass det har hun.
- Det er en tilfeldighet. Siden moren min er norsk fikk jeg norsk statsborgerskap og da vi skulle skaffe pass til meg så synes jeg det røde passet var mye finere enn det svarte så da ble det rødt, ler Vendela.
- Det har vært mye frem og tilbake
Og med norsk kjæreste, og et tilsynelatende svært så norsk liv ute på Nesodden, ser det ut til at Vendela lever et tilfredsstillende liv og undertegnende kan ikke unngå å legge merke til den lekre forlovelsesringen med rosa safirer hun bærer.
- Jeg vet ikke om vi kommer til å gifte oss. Vi får se. Det har vært mye fram og tilbake om hvor og hvem som skal være med så det har blitt litt sånn; blæh. Hvis vi gjør det har vi kommet fram til at vi gjør det oss to.
- Så jeg utelukker ikke at vi gifter oss, men det er så mye annet som skjer akkurat når.
- En dramatisk opplevelse
Og at det har skjedd mye annet er ingen hemmelighet. For om lag seks måneder siden ble Vendela gjenforent med sin biologiske pappa, i NRK-programmet «Hva har du i bagasjen» og fikk dermed en hel ny familie på kjøpet.
- Det var en dramatisk opplevelse. Det var helt utrolig. Det er liksom nesten uvirkelig å tenke seg at det var mulig å finne han, stråler Vendela.
Det var i mars Vendela først fikk møte sin far, og ukjente familie, og allerede har hun hatt besøk fra Tyrkia to ganger.
- Jeg synes det var utrolig fantastisk å ha familien min her. Det å ha brødrene mine hjemme hos meg. Vi lager mat, koser oss og snakker til langt på natt, sier Vendela som allerede ser familielikhetene.
- Jeg føler at det er masse likheter. Den tyrkiske kulturen er annerledes enn den skandinaviske, og jeg har alltid følt meg annerledes, smiler hun.
MEST LEST PÅ NETTAVISEN:
Denne saken ble første gang publisert 15/10 2012.