«Jeg skulle ønske noen visste hvor lenge jeg har lidd»

(SIDE2): Med internett, sosiale medier og blogger har det blitt enklere for hver enkelt å bli hørt, og å få muligheten til å dele sine historier og innerste hemmeligheter.

De siste årene har det blitt mer og mer vanlig å dele av sitt innerste på internett, og det deles gjerne om alt i fra mobbing, til vonde barndommer, sykdommer og psykiske problemer.

For noen later det ikke til å være nok å dele med sine nærmeste lenger, men nå skal mye gjerne deles med «verden».

- Ensomme med problemene sine

Thomas Wold, stipendiat ved Psykologisk Institutt ved NTNU, har forsket på dette med sosiale medier, og hvordan vi opptrer her. Når det kommer til å dele historier, forteller han at dette er noe som ligger dypt i oss fra før av.

- Lysten til å dele sin historie har lang tradisjon, dette ligger dypt i oss, forskjellen er at det har blitt mulig for flere å gjøre nettopp dette. Når det gjelder psykiske lidelser og alvorlig sykdom så er dette tema som underkommuniseres i samfunnet, og de som får disse plagene kan bli veldig ensomme med problemene sine, om de er omgitt av mennesker som vet lite om dette, sier Wold til Side2.

Sitatet i toppen har hentet fra starten av en amerikansk blogg, hvor personen ønsker å oppnå forståelse fra sine nærmeste om hans situasjon, og som kanskje ønsker å opplyse om hvordan har har det.

Å dele med andre har ikke bare med å gjøre at man ønsker forståelse, men å dele med andre kan også være terapeutisk for den som sliter med noe. Men om det kan være, eller er, terapeutisk må tas med forbehold, opplyser Wold.

- Dagbokskriving har ofte vært brukt i terapi, og kan fungere som en måte å sortere egne tanker og å ta kontroll over egen situasjon, i hvert fall til en viss grad. Å fortelle om sin situasjon til andre kan og hjelpe på den manglende kunnskap og forståelse som man gjerne blir møtt med, sier han.

Problemet med å eksponere sine problemer med verden er at man kan bli for intim, og at man skriver ting man angrer på.

- I noen tilfeller kan manglende grensesetting være en del av sykdomsbildet, slik at når man blir friskere igjen kan man angre svært hvis man la ut mye mens man var syk og ikke hadde samme vurderingsevne, sier han.

Oppmerksomhet er et tveegget sverd

Blogginnlegg som går på sykdom, traumer og lignende ender i flere tilfeller opp med å få stor oppmerksomhet.

Denne oppmerksomheten ses igjen i delinger, leserkommentarer og lesere. For de som har delt kan det være godt å føle at de blir sett. Dette er noe som gjelder for de fleste av oss.

- Det er godt for alle å bli sett, også for de som er syke, og følelsen av å bli bedre forstått kan være god. Det vriene er at man aldri vet nøyaktig hvor mye oppmerksomhet man får, og at det kan være vanskelig å regulere det hvis det blir for mye av det gode. Oppmerksomhet fra fremmede kan óg være et tveegget sverd.

Blir et innlegg populært følges det gjerne av velmenende råd fra leserne om alt fra hvordan kurere kreft, til hvordan man skal takle psykiske problemer.

Wold anbefaler at man er spesielt observant her, med tanke på at de fleste som kommenterer ikke har noe faglig grunnlag får å vite noe om skribentens problemer.

- Det er mange som er velmenende og gir råd om hvordan man skal medisinere seg, spise, eller trene, men når det gis uten faglig forankring bør man være forsiktig med å følge slike råd. Det som funker for en person funker ikke nødvendigvis for en annen, sier Wold.

Yngre deler mest personlig

En undersøkelse fra Datatilsynet fra 2009 viser at yngre mennesker er langt mer tilbøyelige til å dele personlige anliggender i kommunikasjonskanalene på internett enn eldre. Dette er naturlig med tanke på hvor mye mer erfaring yngre mennesker har i å bruke disse kanalene.

Det er imidlertid viktig å påpeke at hva folk svarer i en spørreundersøkelse, ikke alltid korresponderer med hvordan de handler i virkeligheten. Denne undersøkelsen viser at jo mer personlig et tema oppfattes å være, jo mindre er forskjellen i innstilling mellom yngre og eldre med hensyn til å dele personlige opplysninger i kommunikasjonskanaler som nettsamfunn og blogger, heter det i rapporten.

Mer fra Side2.no: Sjekk forsiden nå

For unge som vurderer å blogge eller å legge ut en intim, vond eller traumatisk opplevelse eller historie, kan disse tre punktene fra Barneombudets 10 råd til bloggere være fine å ta med seg:

- Sett grenser for hva du deler med andre.
Hvis det du skriver ikke er noe du ville ha delt med din verste fiende på den ene siden eller foreldrene dine på den andre siden, ikke legg det ut. Internett er åpent for alle, så det du skriver vil også kunne leses av alle. Ikke oppgi for mye personlig informasjon.

- Vær oppmerksom på at du kan få stygge kommentarer.
Fokuser mer på de positive og mindre på de negative kommentarene. Ikke gi oppmerksomhet til de som skriver stygge kommentarer. Du kan også velge innstillinger på bloggen som gjør at du kan velge hvilke kommentarer som publiseres. Ikke legg ut bilder av deg selv hvis du ikke tåler både positiv og negativ tilbakemelding.

- Ikke publiser når du er sint.
Skriv gjerne når du er sint, men vent med å publisere til du har roet deg og lest gjennom innlegget på nytt. Da er det mindre sannsynlighet for at du publiserer noe du angrer på i etterkant.