- Jeg skjønte jeg ikke slapp unna

Det tok Adam Cohen år å forstå at han skulle ta vare på den musikalske familiearven heller enn å motarbeide den.

Publisert

(SIDE2:) Adam Cohen er i Norge for å snakke om sin fars kunst. I morgen, lørdag, åpner Galleri Ramfjord i Oslo en utstilling over Leonard Cohens mindre kjente side, nemlig hans karriere som kunstner. Selv vil ikke pappa Leonard snakke så mye om kunsten sin, og de siste årene er det sønnen Adam som har representert familien når gallerier inviterer til Cohen-vernissasje.

Med en utdannelse i international relations er jo det en passende jobb.

- Jeg må vel kunne kalle meg den nest beste til å snakke om min fars kunst. Jeg kjenner jo mannen, og også stedene og ofte personene han portretterer, flirer Adam Cohen selv overfor Side2.

Mer fra Side2.no: Besøk forsiden

Mislikte min musikkhistorie
Samtidig skal 38-åringen spille under åpningen for første gang. For det er musiker Adam Cohen er. Det har han vært i alle år. For noen år tilbake gjorde han det skarpt med hitlåten «Cry Ophelia». 3. oktober kommer hans nye album «Like A Man» ut. Det er første album etter at Adam sa seg ferdig med musikkarrieren for fem år siden.

- Jeg sluttet med musikken fordi jeg virkelig mislikte min egen personlige musikkhistorie. Jeg hadde en fantastisk manager, et støttende plateselskap og likevel følte jeg at jeg ikke oppnådde noe. Og jeg gjorde virkelig mitt beste, sier Adam Cohen til Side2.

Farsrollen
Den unge Cohen var desillusjonert, men så skjedde et av livets mirakler med ham. Han ble far. I dag er sønnen fire år gammel.

- Jeg hadde alltid hørt disse heroiske historiene om menn som lærte seg å skape seg et levebrød den dagen de ble fedre. Jeg ville ikke skuffe familien min og den eneste måten jeg kunne la være å gjøre det på, var å bli en bedre artist, sier han.

For Adam betød det å ta fram en rekke låter som i årevis hadde brent i skuffen fordi Adam mente de var for like hans fars.

- Jeg brukte så mange krefter på å meisle ut en annen vei for meg selv, uten å skjønne at det kanskje ikke var min vei å gå. Målene mine var rett og slett gale. Jeg var for opptatt av suksess, av glam og sex, smiler han.

Skrape skjegget mot mikrofonen
Mye av det Adam nå har våget er å strippe ned produksjonen og det musikalske uttrykket. Nå våger han å «skrape skjegget mot mikrofonen», som faren Leonard kaller det. Å stå der med gitaren og la låten, stemmen og teksten være hovedåren.

- Det var skremmende, men det er jo det uperfekte vi alle liker, sier Adam. Låtene spenner fra han var 18 år til han nå er 38. Flere av dem er blant farens favoritter.

- Han har spurt meg i årevis når jeg skal spille dem inn, humrer Adam.

HER KAN DU SJEKKE UT ADAMS MUSIKK PÅ YOUTUBE

Adam Cohen har ingen problemer med at noen skulle mene at «Like A Man» minner om hans egen fars musikk. Leonard Cohens musikalitet vært en enorm inspirasjon for ham. Og det innrømmer han gjerne.

- Et privilegium
- Hvilket privilegium det har vært å ha en så sannferdig og dyktig far og musiker. Jeg ville være dum om jeg ikke anerkjente det og jeg har vært heldig som har hatt full tilgang til mannen, Men jeg ønsker jo ikke å være mannen, sier han. Likevel kaller han det cohenske «sound» for et familietrekk.

-.Å jobbe med musikk var tidlig en veldig klar vei for meg.

Utstillingen lørdag er et samarbeid mellom Adam Cohen, Frode Jacobsen og Ann-Cecilie Bodin. De tre møttes på den greske øya Hydra der Cohen-familien har et sommerhus. Sommerstedet er kanskje spesielt kjent i Norge for det var her Leonard Cohen møtte den norske Marianne som han skrev om i den berømte «So long, Marianne», men det var altså lenge før Adams tid.

- Forbindelsen mellom en Cohen til Norge via Hydra har skjedd en gang til, ler Adam som synes det er kjempeflott at lørdagens utstilling/konsert har kommet ut av et nytt artistisk vennskap.

Han er såre fornøyd med å ha funnet tonen med seg selv på «Like A Man». Han sier det både handlet om tid, oppvåkning og modenhet. Samtidig kunne han godt tenkt seg å ha funnet rett musikalsk vei litt tidligere som han sier.

- Klart det handler om modenhet. Men se på min venn og nå familiemedlem Rufus Wainwright. Han visste jo veldig tidlig hvem han var og hva han ville med musikken sin. Den gode nyheten når det gjelder meg, er at jeg endelig har kommet dit jeg og.