- Jeg skammer meg

OSLO (Side2): - Jeg har aldri stupt inn i denne sjangeren. Jeg har egentlig visst for lite om det til å kunne ha noen mening. Jeg har ikke tatt meg tiden til å gå inn i det og det er jo skamfullt. Dette er en sjanger som gjenspeiler så mange tanker og meninger og så har jeg ikke giddet å høre på. Jeg skammer meg over det, sier Jenny Jenssen (48), til Side2.

I lørdagens utgave av «Stjernekamp» skal artistene bryne seg på hip hop, og vi møter Jenny under forberedelsene til den direktesendte sangkonkurransen.

- Jeg føler meg som ei lita mus og så kommer man her og ser rytmen og måten de her folkene bruker kroppen på. En ting er å lære melodiføring, det har man jo trening på, men denne dansen er noe helt annet, sier Jenny og peker bort på en gruppe unge menn som utfører akrobatiske krumspring foran et speil i et nedslitt øvingslokale et steinkast fra slottet.

- Jeg har tørrtrent hjemme
Dansebanddronningen sklir imidlertid fint inn i omgivelsene. Iført en hettegenser, som for øvrig er tredd godt over hodet, og et par svarte tights skulle man tro at hun hadde det som vane å henge rundt i slike hippe omgivelser - men sannheten er en annen.

- I hip hop skal man være avslappet, men kontrollert. Men hvordan kan man være avslappet og samtidig kontrollert - det er liksom en sånn merkelig kombinasjon, sier Jenny og rynker på nesen.

Hun iakttar danserne et øyeblikk. Studerer deres bevegelser. Hun ler og det kommer tydelig fram at den populære sangeren er imponert over danseren som energisk fører kroppene sine over dansegulvet på en, for det blotte øyet, uanstrengt måte.

- Hadde man bare hatt en liten snev av de rytmene og i kroppen. Jeg har jo tørrtrent hjemme litt og lagt til meg uvaner som de nå prøver å plukke av meg. Men siden jeg er en godt voksen dame så er det slik at når ting har blitt innlært så er det vanskelig å lære det av igjen, sier hun og ler hjertelig.

- Det er noe litt nordnorsk over det
Med sine 48 år har Jenny rukket å gjøre litt av hvert. Foruten å ha gitt ut en hel bråte med album, har hun gjort seg bemerket både i «Grand Prix» og i TV-seriene «Charterfeber - Kjentfolk på tur», «4 stjerners middag» og «Skogheim flytter inn». Til tross for at hun er godt voksen mener sangfuglen at hun er født 50 år for sent, for musikksmaken hennes er ifølge henne selv særdeles gammeldags.

- Hip hop er nymotens for meg, noe som har kommet de siste årene. Da det ble in med hip hop på 80-tallet så var det Bobbysocks som var det store for meg og deretter Vikingarna. Og så har jeg bestandig tenkt at dette er noe jeg aldri vil mestre fordi de har en sånn rytme. Derfor har det vært lettere for meg å skygge banen, innrømmer hun.

Som frontfigur i Septimus, og senere som soloartist, har Jenny skapt et navn for seg selv i dansebandkategorien. Selv de som ikke har en forkjærlighet for denne sjangeren har i alle fall hørt navnet hennes og nå ønsker sangstjernen å tiltrekke seg et nytt publikum ved å vise nye sider ved seg selv.

- Jeg vil at det jeg gjør på «Stjernekamp« skal bli tatt seriøst. Jeg vil jo at folk der ute skal se at jeg virkelig prøve - for det gjør jeg. Jeg har sånn respekt for de ulike sjangrene og jeg har blitt en skikkelig hip hop-fan den siste uken, ler Jenny.

- Jeg har tenkte at de i hip hop bare snakker kjempefort, banner og disse hverandre ned. Men da jeg begynte å lytte til hip hop-en så tenkte jeg; Herregud, for en fin musikk. Jeg har samtidig gått inn og sett på tekstene og fått med meg det de synger om og da tenker jeg; Gud hvor mange ærlige, klare meldinger. Det er noe litt nordnorsk over det og det liker jeg, sier Jenny energisk.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- En hønemor
En av Jennys største fans er hennes seks år gamle datter, Tilje, som drømmer om å begynne på breakdancekurs. Dette likte ikke mamma spesielt godt, men at Jenny har fått prøvd seg på hip hop, og sett hva de spreke danserne kan gjøre med sine kropper, er ikke den selvutnevnte hønemoren lenger skeptisk til at hennes eneste barn skal begynne med denne sporten.

- Datteren min har gått på ballett i tre år nå og synes det begynner å bli så kjedelig. Jeg har tenkt at når hun blir større så kan hun kanskje begynne på swingkurs eller noe, men nå ser jeg jo at denne hip hop-dansingen er helt fantastisk. For en kroppsbeherskelse. Så hvis hun kan lære noe av det der så blir jeg hennes fan nummer en, stråler Jenny.

Det er tydelig at artisten nyter å være mamma, og det er heller ikke så rart. I flere år forsøkte hun og ektemannen, Tor Søreng, å få barn og Jenny måtte gjennom hele ti prøverørsbehandlinger før de oppnådde ønsket resultat. To ganger før datteren ble imidlertid unnfanget ble Jenny gravid, men hun mistet i begge tilfellene barna før fødselen.

- Jeg er nok veldig en hønemor, men jeg tror jeg hadde kommet til å vært det uansett om jeg hadde måttet kjempe så mye for å få Tilje eller ikke, for jeg bare elsker den lille datteren vår.

Hun gir også datteren noe av æren for at hun har blitt tøffere og mer leken.

- Hun er jo med på å ta fram barnet i meg. Hadde jeg blitt spurt om å bli med på «Stjernekamp» for ti år siden hadde jeg nok lurt på om jeg hadde turt å by så mye på meg selv. Folk der ute tenker kanskje at; Hun Jenny Jensen har gjort dette bestandig, men det har vært en god del sperrer og en og del jobbing å komme dit jeg er i dag.

- Et helvete
Og Jenny har utvilsomt jobbet mye, både med musikken og med seg selv. I dag har hun derimot den ballasten hun mener kreves for å tåle eventuell kritikk og nedlatende kommentarer som man åpner opp for når man blottlegger seg helt i et program som «Stjernekamp».

Det gjør det lettere for brunetten å stå på scenen, iført posete klær, og stikke fram brystkassen i kjent hip hop stil. Men det er allikevel ikke lett.

- Det å gå ut der og gjøre det motsatte av janteloven, det sitter litt inne. Det er så unorsk.

- Janteloven er veldig sterk i Norge og jeg har fått kjenne den på kroppen som ungdom, sier hun.

Da Jenny gikk på ungdomsskolen ble hun ble hun utsatt for mobbing. Så ille ble det at hun til slutt ble tatt ut av skolen i midt i skoleåret og hadde isteden hjemmeundervisning en hel sommer slik at hun kunne hoppe over et klassetrinn og vende tilbake til skolegården som åttendeklassing. Til tross for at hun aldri ble utsatt for noe fysisk vold er det klart at utfrysning, ryktespredning og stygt snakk gjorde sitt på en liten jente.

- Det var rett og slett et helvete. Til slutt så tror du jo at det er deg selv det er noe feil med, sier Jenny.

Smilet forsvinner fra ansiktet. Hun ser tankefull ut, som om hun konsentrer seg om ordene som med ett flyter ut av hennes munn.

- Det er klart at når man er fra en liten bygd med 200 innbyggere, hvor alle kjenner alle, så har alle meninger om deg og derfor har det sittet litt inne det at jeg skal på riksdekkende TV, ta fram brystkassen, og si; Her er jeg.

- Med en sånn bakgrunn er det en tøffere rolle og ta.

Er du bitter for det du måtte oppleve som ung jente?

- Nei, unger kan jo være noen jævlige skapninger så jeg tror at veldig mange som var med på det ikke skjønte hva de var med på. For barn er barn, svarer Jenny.

- Men jeg er kanskje mer bitter på de voksne som ikke ville se, men som faktisk hadde en ballast som gjorde at de kunne se hva som skjedde. Klasseforstanderen kunne se hva som skjedde, men hadde ikke nok baller til å gripe fatt og gjøre noen ting med det - det synes jeg er bittert.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Veldig smertefullt
Opplevelsen i barndommen har naturlig nok gjort sitt til at Jenny følger opp sin egen datter, som nylig har begynt på skolen. Hun involverer seg, holder huset åpnet for vennene hennes og snakker med datteren om de vanskelige tingene.

- Det er viktig å være litt føre var. Jeg går ikke å bekymre meg for det, men jeg er nok mye mer var på tegn enn det andre er.

- Det jeg har opplevd har gjort masse på meg som mamma, og det gjør at jeg kommer til å følge opp min datter på en helt annen måte enn om jeg ikke hadde hatt den ballasten. Jeg husker at det som skjedde med meg den gangen var det utrolig vondt. Det var veldig smertefullt. Det var ingen der. Du følte du var i et dårlig nabolag og at uansett hvor du gikk så var det en kald skulder.

Jenny tror også at det å bli mamma som 43-åring har gjort sitt med henne.

- Kanskje det at jeg er en godt voksen mamma gjør at man vet at livet kan være veldig sårbart. Man vet at livet kan være hardt og brutalt og jeg forbereder henne på det også. Man kan ikke seile rundt på en rosa sky, og man må faktisk vite at det finnes både gode og dårlige mennesker der ute.

- Personlig og ondskapsfull
Du som har vært gjennom så mye i barndommen, hvordan takler du kritikk?

- Så lenge kritikken ikke er ondskapsfull går det bra. Om kritikken blir personlig og ondskapsfull synes jeg det er stygt, for da er det på grenser mobbing og det er jeg utrolig var på.

- Det beste for en artist er jo at folk bryr. Om folk ikke bryr seg om meg så har jeg ingen å opptre for. Så det at folk har en mening om Jenny Jensen det er jeg takknemlig for og da skal de få lov til å ha den meningen de har. Det er lov å like og det er lov å ikke like meg, smiler sangfuglen.

«Stjernekamp» ser du på NRK1 lørdag kl. 20:30.