- Jeg måtte kline med en av mine beste venner
Akkurat det synes Charlotte Qvale var litt klein.
(SIDE2): Du har garantert hørt henne dersom du har hatt på radioen det siste året. Charlotte Qvale (34) har svale poptoner med fyrrig akkompangement, noe blant annet radio-gjengangere «The Fire» er vitne om.
Den vakre sørlandsjenta slapp akkurat debutalbumet «Fire Dance With Me», og møtte Side2 til en prat i finværet i hovedstaden.
Hvordan begynte det, når kom musikken?
- Jeg fikk et piano da jeg var sju år og jeg lærte å spille selv. Jeg turte ikke gå til en pianolærer, det å skulle sitte og feile foran noen. Nei, jeg får helt vondt bare av å tenke på det nå også. Jeg var ikke noe flink, men jeg skjønte det var min greie, forteller Charlotte, som sier hun ikke var den mest utadvendt som barn.
- Og det var fint, for jeg likte ingenting - jeg likte ikke fritidsaktiviteter, jeg ønsker å være for meg selv. Så det var bra for meg å finne musikken. Så begynte jeg på kulturskolen, og jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg gjorde det heller, for jeg syntes det var helt jævlig å stå på scenen, sier Charlotte, og forteller om hvordan hun i en forestilling om det undersjøiske var kledd opp som en makrell, og skulle synge solo.
- Rundt meg på scenen var det masse reke-frøkner. De måtte synge sangen sammen med meg, for jeg fikk så mye angst. Da gikk det fint.
Et hopp fremover i tid, fra barn til ung voksen, der musikk-tråden plukkes opp igjen.
- Etter hvert begynte jeg på Romerike folkehøyskole, og det også var traumatisk. Første dagen ringte jeg til mamma og fortalte at jeg kunne ikke være der, og sa til henne at «jeg får det ikke til». Det føltes som om alle hadde mer lyst enn meg, så da tenkte jeg at jeg tydeligvis ikke hadde lyst. Men jeg hadde det, jeg likte alt vi gjorde på musikkteaterlinja. Men jeg fant ikke min plass.
Dro utenlands
Charlotte ville noe nytt, og sammen med ungdomskjæreste – nå ektemann – Kjetil, flyttet hun til Danmark og begynte med teaterutdannelse. Det ble løsningen på mye.
-Da jeg flyttet til Danmark, så ble det en slags forløsning. Der kjente ingen meg og ingen tenkte at jeg var sjenert eller uptight eller noen ting, så da brukte jeg det å komme dit som en ny start. Man er jo ikke den man var som liten, men det var lett at jeg havnet i en rolle jeg ikke trivdes i.
Også i vårt flate naboland fortsatte Charlotte med musikken, uten at det var blitt hovedfokus.
- Parallelt med alt dette, så har jeg skrevet musikk nesten hver dag. Og jeg har tenkt at en dag kommer det at det er meningen å gjøre alvor av det. Selv om det kunne vært smart å få gjort det på litt kortere tid, det er en stund siden jeg begynte på denne plata.
For hun har vært en opptatt dame, med mange prosjekter.
-Det har gått så i ett de siste årene, så av og til ser jeg på bildene på mobilen for å huske alt jeg har fått være med på. Det er jo sånn at når ting begynner å rulle, så er det fort at man ikke husker på alt man har opplevd. For jeg har fått være med på mye moro og spennende, og det har også vært mål jeg har satt meg.
Mistet nesten troen
Til tross for at ting begynte å rulle i Danmark, flyttet hun og Kjetil tilbake til Norge, nåærmere bestemt Oslo. Nå skulle hun satse på musikken, og da i foram av en duo sammen med en gammel venn. Det gikk ikke - det skar seg grunnet «litt for mye egoer i en duo».
- Men da hadde jeg tatt en litt stor avgjørelse, det å begynne her i Norge og satse her, for det gikk litt av seg selv i København på det tidspunktet. På samme tidspunkt ble mamma alvorlig syk. Det å komme til Norge føltes helt absurd.
Vendepunktet skulle bli teateret. Qvale fikk i oppgave å ta ansvar for å lage et helt stykke, mer eller mindre på egenhånd.
-Jeg møtte Kai Erland i Kristiansand, han er en veldig gal fyr på en bra måte. Ganske uten at jeg kjente han, så fortalte han at han hadde en historie og han lurte på om jeg hadde lyst å skrive den forestillingen. Og regissere den og lage musikk til den og til å spille i den. Hadde ikke det skjedd da, så hadde jeg nok brukt lang tid på å begynne å tro på noen som helst igjen jobb-messig. Forestillingen fikk gode kritikker, noe som også var litt viktig for meg. Da hadde jeg funnet min egen måte å lage teater på med film og musikk, en boble jeg fortsatte med, forteller Charlotte, som også jobbet med blant annet Terje Rypdal i etterkant.
- Og så fikk jeg barn. Ved siden har jeg hele tiden vært disiplinert på å skrive musikk, den eneste måten å blir bedre på er å fortsette å skrive. Så når dette skjer nå, plata er ute, så er det ganske deilig.
Kjip kjærlighet
Måten du skriver på, har den endret seg med årene?
- Jeg skriver om det som opptar meg, men av en eller annen grunn er det nesten alltid kjip kjærlighet. Jeg har det veldig fint i mitt forhold, men jeg føler at jeg omgår veldig mye folk som ikke har så bra forhold. Jeg bruker fritt fra mitt og andres liv. I oppkjøringsfasen da jeg skrev mange av låtene til denne plata, ble broren min skilt. Men jeg har valgt å lage en popplate, da er det greit at det harmonerer litt. Ikke slik å forstå at jeg føler at jeg må skrive lette tekster, men det har føltes riktig å ikke utlevere hele dritten i teksten. Dessuten har jeg fått mer selvtillit av å jobbe så mye alene med tekstene. Jeg har jobbet alene og i fred i en lang periode.
Du jobber alene, men du og (produsent) Thomas Eriksen har hørbart bra samarbeid. Hvordan kom han inn?
- Jeg valgte å jobbe med Thomas, fordi jeg hadde hørt soloplata hans Cannibal og fordi jeg visste hva han kunne bidra med. Men han har ikke prakket på meg noe som helst, han har gitt meg god plass. Da jeg hørte den første låta vi lagde sammen, så tenkte jeg at «det er slik hele plata har hørtes ut i hodet mitt». Han er flink på beats, og jeg elsker tunge beats. Han skjønte alt, og jeg er veldig fornøyd med plata selv.
LES Side2s intervju med Tomas da Cannibal-plata ble sluppet: - Ingen blodelsker
Lite ferie
Plate ble påtenkt første gang i 2011, så det har tatt tid å få den ferdig og ut. Men Qvale mener det har gått i et tempo og jevnt og trutt, noe som passer henne.
- Jeg fikk radiolisting med Kiss The Girl. Da jeg visste den var der ute og folk hørte den, så fikk jeg litt ro, for den jobbet for meg. Så ble den avløst av en ny låt. Samtidig hadde jeg så sykt mye å gjøre. Så kom The Fire, og den klatret raskt. Samtidig er det slik for meg at det fort kan bli litt mye i hodet mitt, så tempo har vært helt riktig for meg.
Nå som plata er ute, hva skjer fremover. I sommer, og til høsten?
-Jeg føler meg litt ferdig med plata. Ikke fordi jeg ikke liker den, men jeg har jobbet så lenge med den og hørt så mye på den. Jeg har gledet meg masse til den er ute, men jeg vil bare spille inn mer, begynner Charlotte, før hun forteller om de nærmeste planene for sommeren.
- Jeg skal spille en del, selvfølgelig, og så skal jeg ha en del fri. Jeg er egentlig ikke så glad i å ha ferie, jeg må ha ting å gjøre. Men jeg har behov for å ha oversikt. At jeg kan stå opp om morgenen uten at det er en haug med tettskrevne post it-lapper i en allerede full kalender.
- Nå håper jeg at det kan være slik at jeg kan leve litt med denne plata, spille den live. At vi får til å gjøre det elektroniske om til å kunne spilles som et band. Det er jo det som er gøy. Og så at det er noen dager innimellom som jeg kan bade og spise og drikke litt vin. Jeg må ha en balanse, hva enn det er. Jeg må lære meg å finne den, på en annen måte enn jeg hadde før.
Kleint videokyss
Studiotid og en ny plate skjer trolig i januar.
- Det jeg har gitt ut nå er noe jeg står for, og jeg liker alle sangene, men jeg har lyst å videre, kanskje spisse det litt. Kanskje lage en plate som er litt mørkere og som det er litt mindre ting i, litt enklere. Det er i hvert fall det jeg ser for meg når jeg skriver.
Det er laget musikkvideo til The Fire, og det blir trolig flere. Og også der har Charlotte sine meninger om resultatet.
- Jeg har en mening om det meste, og enkelte av de jeg skal jobbe med kan kanskje bli overrasket over det, siden jeg er blond, fra Sørlandet og ser så grei ut. Og det er jeg også, jeg er – om jeg skal si det selv – ganske grei. Men det er klart, det er mitt ansikt og jeg som representerer noe, så det skulle bare mangle at jeg bestemmer ganske mye, sier hun og forteller at det var litt kleint å lage sist.
- Den forrige videoen var litt spesiell, da måtte jeg kline med en av mine beste venner. Han var flink til å kline, men det var litt traumatisk, særlig etterpå. Den scenen ble gjort første dagen av innspillingen. Men det gikk fort over.
Tiden strekker til
Det unge ekteparet ble kjernefamilie for snart tre år siden. Da kom Julius til verden. Han blir kanskje ikke enebarn, men hun er klar på at det ikke blir flere før det er lagt til rette.
- Den første dagen jeg kom hjem med Julius fra sykehuset, lå han i en kurv som vi hadde satt hjul på så det var lettere å trille han rundt i rommet, mens jeg satt med pc’en og jobbet. Da tenkte jeg at dette skal jeg aldri gjøre igjen. Jeg kommer aldri til å slutte med alt, men skal vi ha flere barn må vi ta hensyn til det. Det hadde vært bra for han å ha søsken, men vi skal alle føle vi har tid til hverandre. Han skal ikke føle at mamma og pappa ikke har tid til han. I det siste føler jeg at jeg har sittet i mobilen samtidig som jeg har vært med han. Mange trives med det, men slik vil ikke jeg ha det.
- Jeg vokste opp med at jeg følte foreldrene mine hadde tid til meg. De jobbet mye, og det er fint at barn ser at det må til dersom ting skal fungere, men det er ikke vits å få barn dersom man ikke er sammen med dem eller har tid til det. Da får jeg dårlig samvittighet og han blir lei seg.