- Jeg kommer hjem i bedre form enn det jeg var da jeg dro

PUERTA VALLERTA (Side2): - Etter hvert har det blitt litt slik at jeg føler meg hjemme her, men jeg savner jo Norge. Men man må gjøre det beste ut av det og ikke gå inn i en hjemlengses-modus, og gråte og ville hjem. Det er veldig fint her, med god mat, bra vær og mange hyggelige mennesker. Det er egentlig bra å kunne sette pris på det å ha noen å savne i Norge. Så jeg fokuserer på det, og på å gjøre jobben så bra som mulig.

Triana Iglesias (31) er også i år programleder i Paradise Hotel, TV3s populære realityserie, som er inne i sin sjette sesong. I to og en halv måned bor hun i samme camp som crewet, langt unna familie, venner og kjæresten Nuno De Brito hjemme i Norge.

- Jeg reiser ikke hjem den tiden Paradise varer, men jeg treffer kjæresten min i løpet av den tiden, sier hun, uten å ville gå nærmere inn på når de to skal treffes.

- Men det å savne Norge er noe jeg har vent meg til. Det tar ikke mer enn et par uker før jeg bare må ha norsk mat, men det løser seg alltid. Jeg kan ikke fokusere på det jeg savner og det som er vanskelig, ellers blir jeg gal.

Leser og trener

Og hun har laget seg rutiner på hvordan tiden skal gå, når det ikke er opptak, sminking eller andre jobbforberedelser.

- Jeg trener mye. Jeg gjør mye yoga og mediterer mye, jeg leser mye og jobber mye. Det er de tingene jeg gjør her nede. Så jeg kommer ofte hjem i bedre form enn det jeg var da jeg kom hit, sier hun, og ler.

For en Paradise-uke varer i fire dager, fra mandag til torsdag, uten muligheter for de samme helgefridagene som hun er vant til hjemme i Norge.

- Med de rutinene, og der jeg ikke kan gå ut med venner og drikker vin og ha helg, for her er det mandag-til-torsdag-uker, og rett på ny mandag, så blir man brun og i bra form. Jeg har lagt meg til rutiner som gjør at jeg setter pris på å komme hjem, men som gjør at det er bra å være her også.

Forbindelse med resten av verden er heller ikke som vi kjenner den i Norge. Internett er svært ustabilt og telefonkontakt og meldinger er dyrt og bare mulig enkelte steder. Da må de som jobber her nede hele tiden Paradise varer, bruke hverandre for å få tiden til å gå – blant annet også som bibliotek.

- Jeg leser mye biografier, men mot slutten av oppholdet her så er man gjennom det man har tatt med seg. Så det blir mye bytting med crewet her. Nettet er dårlig, så man kan ikke streame eller laste ned, så på slutten ser og leser man alt. Det blir et eget lite samfunn her nede. Etter halvannen måned har man lest og sett alt man har selv, så da bytter man til seg ting man ellers ikke hadde tenkt. Jeg snakker spansk, så jeg er heldig og kan stikke i de butikkene som er rundt her og kjøpe bøker. I fjor leste jeg sykt mye om maya-kulturen. Det var det de hadde av bøker, haha.

Dermed får hun smake litt på hvordan det er å være isolert på Paradise-hotellet.

- Man blir litt rar i hodet av å være her, det tror jeg alle kjenner på.

- Triana er her!

Som det eneste faste ansiktet - og innslaget, Paradise har byttet hotell noen ganger den tiden serien har gått, i tillegg til at det selvsagt sjekker inn nye gjester hver sesong – har Triana satt sitt preg på TV-showet.

- Den første sesongen var litt spesiell, fordi produsentene hadde sett den danske versjonen og ville at jeg skulle gjøre den på samme måte - som er ganske langt unna det jeg er. Det skulle være så høytidelig. Men etter første sesong fikk jeg lov å være meg selv, og nå kan jeg spørre om ting jeg er nysgjerrig på. Så det er stor forskjell, men det er vanskelig for meg å se hvordan jeg selv har utviklet meg som programleder. Men jeg lærer mye underveis, og jeg prøver å ta med meg det fra sesong til sesong. Dessuten utvikler konseptet seg, og det er det som gjør det spennende, også å jobbe med.

Men selv om hun er en av de man ser på TV, og en av de som er fast på hotellet, så har hun derimot ikke så mye med deltakerne å gjøre.

- En seremoni som tar 15 minutter på TV, kan ta to timer å spille inn. Så jeg snakker mer med dem enn det ser ut til, men ellers har jeg ikke kontakt med dem. I fjor glemte jeg sandalene mine der inne, så jeg listet meg inn for å hente dem uten å ødelegge for kamera og opptak. Da de så meg, trodde de jo at herregud, Triana er her, nå må noen dra hjem!

Men selv om hun ikke har så mye med dem å gjøre, får hun informasjon om alt som skjer inne på hotellet, og hun får sine egne favoritter hver sesong.

- Det hender det, men jeg forsøker å holde meg nøytral. Det er enklere å være siden jeg ikke har så mye med dem å gjøre. Men det hender jeg har favoritter, hehe. Men man bytter favoritter etter hvert også. Jeg heier litt på alle, og jeg blir lei meg når de gråter. Man står midt oppi det og kjenner på de energiene som er i den gruppa. De skal bare hjem til Norge, men man blir litt trist når alle gråter så mye.

- Jeg hadde blitt gal

Men selv hadde hun ikke klart å være på hotellet i de uker og måneder det tar før en vinner er kåret.

- Jeg tror ikke jeg hadde taklet det, for jeg hadde ikke vært sterk nok. Friheten min er veldig viktig for meg, det er noe av det jeg setter mest pris på i hele verden. Så mange i Norge glemmer det litt, at vi våkner hver morgen og er frie og har frihet. Så nei, jeg hadde ikke klart det, jeg hadde blitt gal!

Det er ennå en stund til Triana er tilbake i Norge, som da har begynt å lukte på våren. Men hun har allerede planen klar for hva hun skal, som hun har lagt seg til etter de oppholdene de siste årene i Mexico.

- Det er så klart viktig å treffe venner og familie, men jeg pleier å ha et par fridager for å lande litt, og bare være helt alene. Man skulle kanskje ikke tro det, men her nede er jeg jo alltid litt på jobb dersom jeg treffer noen i crewet, som er de folka jeg har rundt meg. Dessuten setter jeg utrolig pris på den første skiva med gulost!