- Jeg har spurt meg selv om jeg hadde blitt tatt imot på den måten, dersom jeg hadde vært mørk i huden

(SIDE2): - Jeg har prøvd å vise forskjellige sjangere innenfor reggae. Det er dancehall, hiphop, det er roots. Det finnes rock innenfor reggae. Jeg vil ta folk på en reise og vise dem sjangeren, sier Admiral P, som selv og i motsetning til de fleste nordmenn har hatt et forhold til musikksjangeren fra barnsben av.

Som 10-åring var han på sin første dancehall-konsert, noe som satte sitt preg for musikkinteressen for alltid.

- Mamma samlet på vinyl og hørte masse på reggae. I Afrika er det stort, det er mange afrikanske raggea-artister som har inspirert meg.

Endelig debut

Philip Boardman, aka Admiral P, flyttet fra mors Zambia til fars Norge, nærmere bestemt Frogner i Oslo, da han var 13 år. Med i bagasjen hadde han altså en forkjærlighet for reggae – noe som for tre års tiden siden resulterte i et kommersielt gjennombrudd med låta «Snakke Litt». Denne uka slapp han debutalbumet, «Selvtillit & Tro».

Siden «Snakke litt» har det mer eller mindre gått i ett for Admiralen. Det har vært singler og mikstapes og samarbeidsprosjekter med andre artister. Det siste har også resultert i låter med kompisene Nico D og OnklP, samt Kjartan Kristiansen, på debutplata.

Men albumet har tatt lenger tid enn planlagt.

- Produsenten brakk beinet, og vi måtte bytte studio, blant annet. Ting gikk ikke helt vår vei en stund, forteller han, men er også svært takknemlig for hva som har skjedd de siste årene.

Ydmyk

- Vi har fått til ting vi ikke trodde. Jeg visste vi kom til å bli hørt, men at det skulle bli som dette, hadde jeg aldri trodd. Men jeg er veldig takknemlig og veldig ydmyk for det hele, sier han.

- Med en gang da folk la merke til hva jeg holdt på med, var mange skeptiske. De lurte på om jeg lot som måten jeg snakket på, om jeg faktisk var slik jeg ga uttrykk for. Men jeg har klart å komme gjennom på den måten jeg er, forteller han på sitt særegne norsk.

- Men jeg har spurt meg selv om jeg hadde blitt tatt imot på den måten, dersom jeg hadde vært mørk i huden. Det vet jeg ikke, men jeg har tenkt på det.

Er du lei av spørsmål om bakgrunnen din?

- Mange lurer på det, så det er greit å få ting oppklart. Jeg har ikke noe imot det nei.

Gir andre muligheten

I Zambia har Boardman gående et prosjekt, Zedway - Zed for Zambia og way for Norway - der han gir andre muligheten til å vise sitt artisttalent.

Hvorfor er det viktig for deg?

- Jeg føler det er der talentet mitt kommer fra. Og jeg vet det ikke er bare jeg som har talent der, det er mange som er dyktige i det de gjør, så jeg synes det er fint å gi andre en mulighet til å uttrykke seg. Så det er viktig for meg at de har den muligheten, om de vil.

Han reiser til Zambia minst en gang i året, og skal ned igjen i januar. Jula har vært feiret der de siste tre årene, men i år blir det i Norge. Det ser han frem til, om ikke akkurat vinterkulda.

- Når det begynner å bli kaldt, så pleier jeg å reise. Og jeg merker at kulda kicker inn nå, hehe.

Tro på seg selv

Albumet heter Selvtillit og tro. Det kan nesten virke religiøst for en traust sørlending, men hva legger du i det?

- Selvtillit er å tro på seg selv. Man må ha troen på seg selv for å kunne ha selvtiillit. De to tingene henger sammen. Skal man gjøre noe, så skal man ikke tvile på seg selv. Det er ikke alltid så lett, men man må prøve å få det til.

Siden «Snakke litt» har det gått tre år, og albumet har tatt tid. Har du trodd på deg selv alle disse årene da?

- Ja.