- Jeg har grått på trening

(SIDE2:) -Hei! Så koselig! Jeg håper de andre har kommet, sier Sandra Lyng når vi møter henne.

Klokka er ti på morgenen, Sandra kommer i Adidas-bukse, bag på ryggen og utslått, stort krøllete hår. Telefonen ringer. Hun tar en rask avgjørelse på hvilke bilder hun ønsker på den nye bloggen sin, før hun legger på og trykker på ringeklokka til dansestudioet igjen.

- Er det ingen her?

Så kommer resten av «Deep Down Dopeizm» rundt hjørnet. De klemmer hverandre, ler og låser opp døra. Vi skal bli med artisten på dansetrening før tredje runde av TV 2s «Mitt dansecrew» fredag kveld.

En kjapp oppsummering

Når vi kommer opp i det flere etasjers lokalet midt i Oslo sentrum, settes det på kaffe og musikk. Sandra tar opp noen nye klær fra bagen og viser det fram. Hun innrømmer at hun har fått en mye mer sporty stil etter at hun begynte med dansingen. Hun kan ikke huske sist hun gikk i høye hæler.

- Jeg har aldri vært så travel og støl i kroppen som nå. MEN, jeg har det superbra!

Sandra har lagt et hektisk år bak seg, og danset seg inn et enda mer aktivt 2015. Vi ber henne oppsummere fjoråret, et år hvor popartisten fra Mosjøen kom tilbake i alle kanaler for fullt. Hun var dommer i «Idol Junior», deltok i realityserien «Det sterkeste kjønn» og hadde sitt eget TV-program, «Sandra Usensurert».

- Oj, hele året. Ett ord går ikke. Det var så mye personlig som skjedde i fjor, også en personlig utvikling med tanke på at jeg startet på nytt, sier hun.

Sandra utdyper med at hun startet på nytt med musikken ved at hun skrev all musikk selv. Det gjorde også at hun ble mer sårbar. Også gikk hun over til engelsk, hun har alltid skrevet på norsk tidligere.

- Jeg holdt masse konserter. Det var veldig gøy. Jeg ga faktisk ut åtte låter i fjor. Jeg bare peiser på, sier hun og ler.

Hun setter seg litt fram i sofaen og sier at hun har så utrolig lyst til å stå på.

- Også traff jeg jo også en veldig fin gutt som jeg har det fint med, legger hun til med lavere stemme, og fortsetter å smile.

- Usikkert

Sandra slapp blant annet «Don’t Care» i fjor, en ganske annerledes låt enn søte «Døgnvill» fra nesten ti år tilbake. 27-åringen sier at hun føler seg mye tryggere som artist.

- Både i skriveprosessen og når det gjelder det kreative er jeg mye tryggere. Også er jeg flinkere til å øve mye og stå på hardt. Det er en uforutsigbar bransje, man vet aldri hvordan det skal gå eller om man gjør noe rett. Jeg mener, det å sitte i et studio og lage en sang, du vet aldri om noen andre vil like den. Alt står på om noen vil høre på den i ettertid. 

To venstreføtter...

Mens vi har snakket har resten av Sandras crew kommet på plass, og satt seg i sofaen. Vi må tilbake til dansen. For Sandras del har det handlet om selvtillit. At hun ikke har danset tidligere.

- Jeg har alltid hatt en drøm om å kunne danse, men så har selvtilliten stoppet meg. Jeg prøvde en gang tidligere, men da var det en som lo av meg, så da tok den dårlige selvtilliten overhånd. Da tenkte jeg: «Dette er ikke noe for meg, jeg har to venstreføtter og det får jeg leve med»!

Men danseinstruktør Anne Golberg Stavn mener det bare er tull, og kaller Sandra helt rå.

- Hun er åpen, varm og inkluderende. Også jobber hun hardt og er disiplinert.

-God, hukommelse også, skyter Marlene Kristine Skoglund inn.

-Ja, hun driver seg selv!

«Skjønner du, eller?»roper Sandra og ler høyt.

- Jeg skal faktisk slite ræva av meg for at de skal få en halv million, og muligheten til å sette opp forestillinger og dra på turnè.

Hun beskriver de fem danserne i crewet som en familie. Artisten har aldri vært så støl i kroppen, men sier hun har det superbra og elsker samholdet og opplevelsen dansetreningen gir.

- Det er så mye press, både fyisisk og psykisk. Og spesielt for meg som har gått fra å trene to til 40 timer i uka. Så det har skjedd at jeg har grått på trening fordi jeg har så vondt i kroppen, men når man har det fine samholdet som vi har, da går det bra. For dette er virkelig et kjør.