- Jeg hadde kjærlighetssorg
Og derfor ble Isabella Martinsen fra Tromsø med på «Skal vi danse».
(SIDE2): Kampen mellom NRK og TV2 om TV-seerne på lørdagskvelden hardner til. Forrige helg slo for første gang storsatsingen til NRK, «Stjernekamp», TV 2s program «Skal vi danse»., skriver avisa Nordlys .
På hver sin side i den harde TV-duellen finner vi to Tromsø-jenter.
Spesiell motivasjon
Værdame Isabella Martinsen er med i «Skal vi danse», mens musiker Mimmi Tamba er med i NRKs «Stjernekamp».
Nordlys har snakket med Isabella om høstens TV-deltakelse.
Hva var din motivasjon for å melde deg på «Skal Vi Danse»?
- Jeg hadde kjærlighetssorg, og så dermed ikke noen grunn til å takke nei til noe som kunne flytte fokuset og oppta det meste av fritiden min. Har aldri tidligere dristet meg til lignende utfordringer, men der og da virket alle andre utfordringer mindre skummel.
Hvorfor betyr det så mye for deg å nå langt i serien?
- Når man først har takket ja så har man selvfølgelig veldig lyst til å være med lengst mulig. Man blir forhåpentligvis bare tryggere og tryggere for hvert program, og med det så øker vel dansegleden betraktelig. Jeg har selvsagt lyst til å lære litt mer, og få lov til utfordre meg selv litt lengre. En fantastisk liten virkelighetsflukt å få ta del i, et sirkusliv man ikke har lyst til å forlate med et første.
Høydepunkt
Hva har høydepunktet vært så langt?
- Så langt var rett og slett å høre navnet mitt bli ropt opp i forrige program. Det høres nok rart ut, men jeg ble skikkelig lykkelig da. Var nemlig helt sikker på at jeg måtte i duell jeg, og måtte jeg det, så tror jeg at dansen ville gått i svart for meg!
Hvilke reaksjoner har du fått fra folk siden programmet begynte å gå?
- Bare hyggelige kommentarer! Har inntrykk av at det er veldig mange som engasjerer seg, og så er det så stas når folk på gata kommer med et klapp på skulderen. Da føler jeg meg veldig heldig.
Og til slutt: Hvorfor skal folk stemme på nettopp deg?
- Fordi mitt eneste triks er å plystre høyt. Det synes ikke de rundt meg er like imponerende lengre, så nå trenger jeg stemmene for å kunne lære meg noen misunnelsesverdige trinn i stedenfor. Helt ærlig, så har jeg heller ikke lyst til å gi slipp på den biten i livet mitt ennå. Jeg vil ikke ut av bobla, og er så glad for at jeg får ta del i de. Hvis jeg ryker ut nå så vet jeg ikke hva jeg skal finne på!