Jeg gråt, Maria

MARIA MENA
SJØSIDEN
ØYAFESTIVALEN

Jeg er ikke dritsvær eller mann, men jeg er overbevist om at dersom noe klarer å få voksne, hardbarka mannfolk til å grine, så er det Maria Menas tekster.

I det minste grein jeg selv som en drittunge under flere av låtene hun fremførte under lørdagens Øya-konsert. Og det har aldri skjedd før.

For det finnes neppe noen som klarer å stille i samme klasse når det gjelder å sette ord på det de aller, aller fleste av oss har opplevd minst en gang i løpet av livet – kjærligheten. På godt og vondt, og ikke minst - den absurde følelsen man har i forvirringen av motsetningene mellom elsk og svik.

Men for å spole tilbake til begynnelsen. Maria kom på scenen lettere animert og vimete, mye hender og hår, tydeligvis gira for å (be)vise hvem hun faktisk er som artist. En del dritt har blitt slengt om dama, men som for mange nå har blitt mer enn voksen nok. Og mange, også undertegnede, hadde følelsen av at festival, nehei - det kunne hun umulig klare å gjennomføre på en overbevisende måte.

Men da dama hadde roet seg bitte litt, så var det aldri tvil – Maria har evnen til å formidle det såreste, men samtidig mest livsglade, nattklubbkonseptet, også foran brisne festivalgjengere. Og det under strålende solskinn – publikumet var tyst som graven da dama forlangte oppmerksomhet. For som perler på en skinnende rad, kjørte hun ut den ene hiten etter den andre – og det med et fantastisk sammensveiset og trofast band i ryggen. This To Shall Pass er en genistrek, det samme er Just Hold Me og You’re The Only One. Og selv om hun personlig har et forhold til siste- og coverlåta Mitt Lille Land, så er det når hun gjør sine egne greier, at hun er best.

Den dagen noe blir for personlig, så er man avstumpet og ødelagt. Og fordi hun ikke er det, så klarer Mena å levere en ellers rolig konsert, på en ellers bråkete festival.

Ingen tvil om at undertegnedes egen sinnstilstand påvirker opplevelsen – selvsagt. Hva faen tror du jeg grein for? Men at noen klarer å sette ord på det man selv føler, har følt og igjen en gang skal føle, er så ubegripelig deilig.

Takk Maria, du er nydelig!