- Jeg følte en stor skam

(SIDE2:) Etter år med store roller på teatret, tok Michael Nyqvist til filmen for 10 år siden. Siden har vi sett ham i «Tilsammans», «Grabben i graven bredvid» og ikke minst som Mikael Blomqvist i filmatiseringene av Stieg Larssons bøker.

Men for Nyqvist var det helt til voksen alder noe som mangler. Som voksen begynte Michael Nyqvist å grave i sin egen identitet. Det ledet til mafiaen og til ny erkjennelse.

Hadde ingen svar
- Som skuespiller bruker du deg selv. Spør deg hvem du er, hvordan du handler, hvorfor du er blitt som du er blitt. Jeg kunne ikke svare på det, sier han til Side2.

I september kom boken «Når barnet har lagt seg» på svensk. Nå er den oversatt til norsk. I tittelen ligger alt det hemmelighetsfulle, forbudt og ukontrollerbare som skjer etter at et barn er puttet i seng.

Da han var spedbarn ble han satt bort på barnehjem. Da han var ett ble han adoptert. Da han var fem år, fortalte hans foreldre det til ham på ferie i Italia. «Din far var italiensk, din mor svensk», sa de.

Men da han kort tid etter utbasunerte dette hjemme i Sverige overfor en lekekamerats mor, benektet hans mamma at det var tilfelle og at han bare hadde funnet det på. Så sa hun at det var deres hemmelighet.

- Ingen lek
- Det er jo et svik mot et barn og det er noe av det verste man gjør. Samtidig forstår jeg at hun der og da ble helt tatt på sengen. Som barn var jeg illsint på koreanske barn som var adoptert. De kunne man jo se det på. Jeg synes det var så urettferdig, sier Nyqvist med et smil.

Året etter at han fikk vite at han ble adoptert, flyttet hans far ut av hjemmet og foreldrene ble skilt. Ingen fortalte Michael hvorfor.

- Det var ingen lek der en stund, sier han.

Det tok tid å skrive boken, som er en nokså naken og tidvis hard tekst. Ganske ulik den smilende, imøtekommende og pratsomme mannen vi møter selv.

Ville ikke såre moren
- Jeg ville jo egentlig ikke snakke om dette her. Jeg ville jo ikke såre mamma, sier han. Det har hendt at moren har hvisket til ham at de så veldig gjerne ville ha ham. At alle andre ville ha jenter, at han var den eldste på barnehjemmet.

Da Nyqvist selv ble far, oppsøkte han sin biologiske mor. Det ble et lite hyggelig møte og det ble med det. Etter en viss detektivvirksomhet fant han imidlertid sin italienske far og to søsken, familie som han har stor glede av i dag.

Skutt av mafiaen
Faren kunne berette at bestefaren fra Sicilia la seg ut med mafiaen. Han flyttet til Marokko, men våget seg tilbake 15 år etter. Han ble likvidert på flyplassen.

- Jeg tviler på om jeg har hørt riktig, som Nyqvist skriver i boken.

Han sier at han ikke har skrevet boken fordi han mener adoptivbarn har noe å skylde på. Tvert imot har hans barndom og hans foreldre lært ham at han måtte gripe det gode.

- Jeg bestemte meg for å være aktiv deltakende i min skjebne. Dette er mitt liv og ingen annen skal få fortelle om det, sier han.

Hans tidlige erfaringer ga ham et sterk overlevelsesinstinkt. Som yngre visste han alltid hvor nødutgangene var, både fysisk og mentalt.

- Nå fyller jeg snart 50 og har ikke det samme behovet for å finne nødutgangene. Det var nok stressoppførsel, sier han.

Samlet på alt
Et par kapitler er fremdeles vanskelig å snakke om. Som det som beskriver da hans svenske far døde under innspillingen av «Grabben i graven bredvid». Hans far, som hadde hatt et uhyre vanskelig forhold til sin egen far, roste aldri sønnens suksess.

Da Michael Nyqvist gikk gjennom farens eiendeler etter hans død, fant han at faren hadde klippet ut alt som var skrevet om ham og streket under godordene med gul merkepenn.