Jeg fikser det ikke, Pelle!
I dag er det 20 år siden den ikoniske norske ungdomsfilmen, «Døden på Oslo S».
(SIDE2:) Ingvar Ambjørnsens bøker fra 1980-tallets Oslo var en slager i litterær form da de kom. Først kom Døden på Oslo S, dernest Giftige løgner og til slutt De blå ulvene.
Mer fra Side2.no: Besøk forsiden
Hipt og nytt
Historien om østkantgutten Pelle med overvintra hippieforeldre, kompisen Proffen og Pelles trøblete kjæreste Lena hadde en viss form for realistisk hardyguttpreg der Oslos skyggesider definitivt kom til syne. Samtidig viste den ung kjærlighet på en uskyldig, men dog litt antydende måte.
Og det var en av de første norske filmene som produserte en hitlåt, nemlig DumDum Boys «Englefjes». Gruppa sto for øvrig for hele filmmusikken.
Filmen, som ble regissert av Eva Isaksen, ble en kjempesuksess, fikk knallkritiker og tenåringer til å se norsk film igjen. Den gjorde så heftig inntrykk at Harald Eia og Bård Tufte Johansen skapte en hel sketsjserie over filmen og særlig rollefiguren Lena, spilt av Lee Figenschow.
Det tidlige urbane
- Den reflekterer en tidsånd, mener redaktør av Rushprint, Kjetil Lismoen. - Jeg tror filmen reflekterer det urbane Norge som fremdeles var litt umodent og i sin tidlige fase, sier han.
For eksempel hadde man ikke den gang nåtidens kjøpesentre. Miljøet rundt Oslo S og Plata i dag eksisterte ikke. Men filmen antydet at det var her de lyssky bedriftene foregikk.
I dag fremstår «Døden på Oslo S» som passe utdatert og tidvis hylende morsom på de gale stedene. En av årsakene er replikker som «Undervannstrikken gikk ikke så jeg måtte crawle» fra Lenas munn og «Jeg fixer det ikke Pelle! Jeg fixer det ikke!!!».
Kjetil Lismoen sier til Side2 at filmen kom i en tid da kritikken mot teaterskuespill på film var ganske sterk. Dermed presenterte Døden på Oslo S noe annet.
-Da jeg så den første gangen, var jeg ganske ung. Ingen i min omgangskrets hadde kjennskap til Oslo S og det som foregikk der. Eller hvordan man snakket på gatenivå. Jeg oppfattet språket som troverdig og ekte. Men har jo i ettertid skjønt at det ikke var det. Det var slik filmbransjen trodde man snakket på gatenivå, sier han.
Lismoen sier at «Døden på Oslo S» er et glimrende eksempel på at det som er street kred i en periode og som mange oppfatter som troverdig , er helt fjernt 20 år etterpå.
«Døden på Oslo S» hadde premiere under filmfestivalen i Haugesund 30. august i 1990. Den gjorde stjerner av både Håvard Bakke, Tommy Karlsen og Helle Lee Figenschow. Begge to de førstnevnte jobber fremdeles som skuespillere, mens Helle Lee Figenschow jobber med dans.