- Jeg fikk en giftig ettersmak i munnen
Fikk tankevekker fra mann som snoket i kontaineren hennes.
- Der sto jeg og ga ham ting fra søppelkonatineren, liksom. Jeg sto igjen med en giftig ettersmak i munnen.
May-Helen Forsbergs blogginnlegg «Stakkars hvite rike kjerring» har engasjert titusener de siste dagene.
- Jeg har vanligvis 200 lesere, kanskje 500 på en god dag. Nå har jeg hatt 83.000 visninger. Jeg er helt overveldet, og nesten alle kommentarene har vært positive, sier 42-åringen til Side2.
- En fattig stakkar
Det var i forrige uke at hun fikk seg en skikkelig tankevekker mens hun hadde en opprydning på loft og i kjeller. Lass på lass ble kastet i en kontainer som sto utenfor.
Mens hun var inne for å hente en ny ladning «søppel» hadde en ung mann klatret ned i kontaineren for å se på tingene som lå der.
«En fattig stakkar, dårlig kledd og han ser ikke ut som om han har sett dusjen på en stund(...). Jeg føler meg med ett som en premieidiot. Jeg kan jo ikke slenge søppel på ham!! Der han står. Jeg spør om han finner noe, han stotrer på dårlig engelsk at ja. Han drar frem en av mine gamle joggebukser - strekker den ut og sier: "For my sister. It is getting so cold now!!" ».
«Han spør om jeg har mer. Jeg bekrefter og sier han må komme og se sammen med meg. Så jeg åpner opp søppelposen og sammen ser vi igjennom. Han lyser opp når han finner en fullt brukbar og flott lekebil - "for my son!!" (...) Mens vi roter igjennom det jeg nylig hadde sett på som rask, får jeg vite at han har tak over hodet om nettene, men at han ikke har sett de tre barna sine på lenge lenge. Han reiser rundt og prøver å skaffe seg jobb. Og det er jo ikke lett, når man snakker dårlig engelsk.»
Hele blogginnlegget kan du lese her!
- Ble helt flau over meg selv
Møtet med denne mannen ga Forsberg en sterk opplevelse.
- Jeg ble helt flau over meg selv der jeg sto og kastet fullt brukelige ting. Jeg vet jo at det er feil, men det satte ting i perspektiv.
Forsberg er nå glad for at hun vet at tingene kommer til god nytte.
- Jeg fikk jo et ansikt og en historie om tre barn som savner pappaen sin. Jeg vet at tingene og klærne kommer godt med.
42-åringen synes budskapet i blogginnlegget var så viktig, at hun ikke var redd hvilke tilbakemeldinger hun skulle få.
- Nei, jeg er ikke så selvhøytidelig. Jeg håper at det kan bidra til noe positivt. Men når det er sagt, hadde jeg ikke ventet at så mange skulle lese det.